Katarina Gospic og Stefan Falk skriver i sin bok Neuroledarskap (Natur og Kultur) at ledere gjør minst av det de burde gjøre mest av, nemlig å utvikle sine medarbeidere. Man prater ikke med medarbeiderne fordi man "ikke har tid". Selv om dette er det viktigste man kan gjøre som leder. Her er av noen av deres synspunkter.
Årlig medarbeidersamtale
Å forstå mer om hjernen er å forstå mer om seg selv og andre, noe som er ytterst viktig for å være en god leder. En effektiv leder kjenner sin virksomhet og sine medarbeideres styrker og svakheter. Det er medarbeiderne som er virksomheten, og det viktigste for enhver leder er å kjenne medarbeiderne og kontinuerlig bidra til at de utvikler seg. Dessverre brukes det for lite tid på dette. Den årlige medarbeidersamtalen er ofte alt som gjøres. Tenk om man fikk økonomioversikt i en virksomhet bare en gang i året? Jeg tviler på at vi som er bedriftsledere hadde vært tilfreds med det! Medarbeidersamtaler burde gjennomføres langt oftere!
Hvorfor er det slik?
Mye skyldes at hjernen vår ikke har forandret seg på 40 000 år, sier de to svenske forfatterne. Blant annet har vi en iboende motstand mot alt som er krevende. For eksempel mennesker og situasjoner som gjør oss usikre. Vi foretrekker personer som ligner oss selv. Gjør de ikke det, blir vi ille til mote og usikre. Uten god kommunikasjon, er dette ofte grunnlag for mellommeneskelige konflikter.
Hvem rekrutteres?
Er dette årsaken til at ledere rekrutterer mennesker som er lik dem selv? I følge boken finnes det forskning som viser at ledere rekrutterer personer som de føler de kan bli gode venner med (altså lik dem selv), og ikke alltid de som har den beste bakgrunnen for stillingen.
> Les også: Å rekruttere ny toppleder er en risikosport
Hva gjør man for å bli en bedre leder?
Først og fremst må man forstå hvilke "grunnprogammeringer" man har som kan være til hinder for utvikling. Viktigst er å vite at vi elsker raske belønninger og helst unnviker alt som er ubehagelig. Når vi vet hvordan vi selv fungerer, er det også lettere å forstå andre og vite hvordan man selv skal opptre. Fokus på medarbeiderne er det viktigste man kan gjøre, selv om det i en del tilfeller føles både ubehagelig og vanskelig. Men tar man som utgangspunkt at vi er forskjellige, og at det er viktig å utvikle alle, så har man kommet et langt skritt videre.
Denne artikkelen bygger på en omtale av boken fra dn.se. Se hele omtalen her.
