Er styret i din bedrift handlekraftig?

Av Sverre Holen 16. april 2015

Er_styret_i_din_bedrift_handlekraftig

Det er mye fokus på styret og styrets måte å jobbe på. Det man skal være klar over er at det er stor forskjell på styrer. I denne artikkelen vil jeg gi deg et grunnlag for å vurdere om bedriften din har et styre som er handlekraftig og som er en ressurs for hele virksomheten.

Utgangspunktet

Dette blogginnlegget er i utgangspunktet skrevet med tanke på en typisk SMB-bedrift med mellom 50 millioner og 500 millioner kroner i omsetning, hvor styret består av f.eks. 5 personer, hvorav 2 er eksterne personer og 3 er ansatt i, eller har tilknytning til bedriften.

Hva er styrets oppgaver?

Aksjeloven er klar på hvilke oppgaver et styre har:

  • Tilsetting/avsetting av adm. direktør
  • Organisering av virksomheten
  • Fastsetting av planer og budsjetter
  • Fastsetting av retningslinjer
  • Å påse at virksomheten, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll

Still deg selv spørsmålet: "Hva bruker styret vårt mest tid på?" Hvis det er det siste punktet, er det grunn til å spørre seg selv om det er dette bedriften har mest bruk for. Å se i bakspeilet er selvsagt viktig, men det bringer ikke selskapet fremover!

Styret skal være et organ som er handlekraftig, og som hjelper bedriften til å ta beslutninger som utvikler bedriften i riktig retning.


Styrets sammensetning

Ett av de første spørsmålene man bør stille seg er om styret er riktig sammensatt. Dette gjelder både kompetanser og ikke minst personer:

  • Hva er begrunnelsen for hver enkelt person som sitter i styret?
  • Er personene bevisst sammensatt for å få et best mulig styre, eller er det litt mer tilfeldig?

Man bør ha en klar begrunnelse for hver enkelt som sitter i styret og hvorfor de er der. Hvis ikke, er det kanskje grunn til å skifte ute noen?

Gode spørsmål ved sammensetning av et styre:

  • Hva er det bedriften har mest behov for? (Er det spesielle kompetanser (som det er lite av i bedriften) som styremedlemmer kan tilføre?)
  • Hvorfor skal noen som er ansatt i/tilknyttet i bedriften være i styret? (Er det spesielle årsaker/begrunnelser for dette?)
  • Hvor mange bør sitte i styret fra eiersiden? (Er det nødvendig at det er flere personer, eller holder det med en representant?)
  • Er vi ute etter en spesiell bakgrunn/alder/kjønnsfordeling?

Hva har vi gjort for å få styret til å bli handlekraftig?

  • Har vi noen gang vurdert/diskutert hvordan vi jobber på styremøtene?
  • Er vi klare og tydelige overfor administrasjonen om de vedtak vi tar?
  • Hvilke forbedringspunkter kan det være her?

Har vi et styre som arbeider "frittstående" som et kollegium?

Det er ikke alltid det er like lett å sitte i et styre og få til den gode arbeidsmodellen. Eksempler på det motsatte kan være:

  • Administrasjonsstyrte styrer:
    Da har det utviklet seg en kultur hvor administrasjonen forbereder alle styremøter (selvfølgelig) men hvor de også legger frem klare forslag til løsninger. Til slutt blir styret et rent sandpåstrøingsorgan. De godtar administrasjonens forslag og godkjenner de planer administrasjonen har. Da blir styremøtene ikke noe positivt; hverken for de som sitter i styret eller for bedriften. Et slikt styre er ikke handlekraftig og bringer ikke selskapet videre fremover.

  • Eierstyrte styrer
    Dette er en like dårlig løsning. Her vil styret hele tiden bli sittende med den følelsen at uansett hva de måtte mene eller diskutere, så sitter eieren der og følger sin egen mening. Det gir heller ikke et styre som er handlekraftig og som tilfører bedriften noe for at den skal vokse videre. Da blir styret kun en "nødvendighet" som bedriften er pålagt å ha.

  • Styrer uten beslutningskraft
    Selv om styret ikke er dikert av eier eller administrasjonen, kan det være svakt. Dette henger ofte sammen med styreleder. Hvis man har en "svak" styreleder, så kan man risikere at styret har mange diskusjoner, men at det ender ut i veldig lite som er konkret og handlingsorientert.

Oppsummering

Å ha et handlekraftig styre er en stor fordel for alle bedrifter. Som jeg har påpekt er det imidlertid ikke noen selvfølge at det er slik. Å få til et godt styre som virkelig er til nytte for bedriften krever god planlegging og god oppfølging.

Lykke til!

 

Last ned gratis guide  Slik lykkes du med interimledelse

Temaer: Ledelse


Sverre Holen's photo

Av: Sverre Holen

(1944 - 2017) Sverre var Mr. Interimleder i Norge. Han hjalp mange bedrifter med å finne riktige interimledere til forskjellige bedrifters behov. Sverre var gründer av Interimleder AS og fra 2001 arbeidet han utelukkende med interimledelse. I sine bloggartikler delte Sverre sine kunnskaper og erfaringer, blant annet om interimledelsens betydning som verktøy for bedrifter og som arbeidsform for ledere. Sverre gikk bort i januar 2017.

En blogg fra Interimleder

Interimleder AS er et ledende selskap i Norge som har spesialisert seg på interimledelse siden 2001. Vi har hatt en jevn økning i antall oppdrag og opplever en stadig høyere modenhet i markedet for bruk av spesialiserte leverandører av interimledelse.

Vårt renommé har gjort at vi har bygget opp en base på over 2600 erfarne ledere som ønsker å gjennomføre oppdrag sammen med oss. Dette setter oss i stand til å levere gode løsninger på kort tid.

Besøk interimleder.no

Få e-post om nye innlegg

Gratis guide - slik lykkes du med interimledelse

Siste innlegg

Temaer

Se alle