Arbeidsplassens sosiale konto – er den snart tom?

Av Geir Erik Lian og Narve Karlsen 30. mars 2021

Er arbeidsplassens sosiale konto snart tomPå samme måte som vår sterke økonomi loser landet og næringslivet gjennom pandemien, har arbeidsplassens sosiale konto den samme funksjonen for medarbeidernes mentale helbred. Men den kontoen er snart tom.

Det er opplest og vedtatt; hjemmekontoret er kommet for å bli.

Mange virksomheter har allerede gjort sine erfaringer, tatt konsekvensene og innført regler – antagelig permanente – for hvordan arbeidstagerne kan benytte seg av hjemmekontor.

Selv mer konservative virksomheter, som tidligere ikke var veldig villige til å «eksperimentere» med den type løssluppenhet, har gjennom det siste året vært tvungne til å tilpasse seg.

Frigjøring av medarbeideren – forsømmelse av teamet

«Medarbeiderne kan faktisk både trives og øke produktiviteten på hjemmekontor!»

Dette var konsensus gjennom våren, over sommeren og inn i høsten. Men nå har tilbakemeldingene og debatten tatt en mer dyster vending. Undersøkelser viser økt depresjon og angst – de negative sidene ved utstrakt hjemmekontor kommer tydeligere til uttrykk.

Mens de positive konsekvensene (som for eksempel færre forstyrrelser, effektiv reisevei og bedre «work-life balance») har umiddelbar effekt og var tydelige fra første dag, opplever vi først nå det psykologiske og sosiale etterslepet – omtrent ett år etter at landet stengte ned for første gang.

Den enkelte medarbeider er frigjort, men teamet er forsømt. Det sosiale limet mellom oss er tynnslitt!

Les også: Innovasjon i HR i turbulente tider

Den sosiale kontoen er (snart) tom

Når vi er på arbeidsplassen, investerer vi, helt automatisk, løpende i de sosiale relasjonene som finnes. De spontane og uformelle øyeblikkene ved kaffemaskinen, i kantinen eller på vei inn og ut av møterom fungerer som innskudd på den sosiale kontoen.

Denne typen kontakt krever ikke mye av oss, men avkastningen er stor, hvilket vi på mange måter først merker nå.
Det uformelle «smalltalk», som vi tidligere oppfattet som å stjele tid fra arbeidsoppgavene, er nå mer etterlengtet enn noensinne.

Over tid har vi bygget opp den sosiale kontoen med gode relasjoner, og på den gjør vi nå store uttak. På samme måte som regjeringen trekker på oljefondet for å lose oss gjennom krisen, trekker vi nå på allerede etablerte og sterke relasjoner, som vi ikke får gjeninvestert i på samme måte som tidligere. Derfor blir den sosiale kontoen mer og mer slunken, og noen steder er den allerede så godt som tømt.

I bunn og grunn er vi alle sosiale vesener med behov for å bli sett og anerkjent for det som er viktig for oss. Og det er nettopp den spontane annerkjennelsen vi mangler, fordi vi ikke er til stede og får de uformelle interaksjonene på arbeidsplassen.

Derfor kreves det nå større investeringer for å oppnå de samme avkastningene.

Bare det å bevare allerede etablerte og tillitsfulle relasjoner krever mer proaktive og bevisste handlinger. Er vi i en situasjon hvor en teknisk barriere kan bli en mental barriere?

Les også: Fire seniorrådgiveres perspektiver på kriseledelse i koronatider

Veien blir til mens vi går

Alle virksomheter har vært og er i ukjent terreng, og det er litt paradoksalt at mange har trodd at vi, midt i en krisetid, kunne lage permanente og holdbare forandringer på jobbkultur og måten vi arbeider på.

Noen sjefer har kanskje også vært litt for raske med regnearket og sett på besparelsene ved å sende folk hjem.
Enkelte virksomheter har til og med konkludert med at det skal være et fast antall ukentlige dager på hjemmekontor.

Intensjonen er antagelig god, men det er noe misforstått fleksibilitet i det. Reell fleksibilitet oppnås når den enkelte medarbeider kan skru opp eller ned etter eget behov. Hvis ikke, er det ikke reell fleksibilitet på medarbeidernes premisser.

Les også: Først til fremtiden: viktigere enn noensinne!

«Jeg ser deg, ergo jobber du!»

Økt bruken av hjemmekontor under pandemien er et uttrykk for bevegelse mot en ny normal. Vi skal ikke tilbake, men fremover. Vi kommer ikke tilbake til fem dager i uken, 8 til 16, på kontoret. Se bare for deg en hverdag når Virtual Reality er like naturlig for virksomheten som Microsoft Office-pakken er i dag.

Mange ledere har de siste månedene gjort seg (brutalt) hurtige erfaringer med at man nødvendigvis ikke behøver å kunne se sine medarbeidere for å stole på at de arbeider. Vi beveger oss bort fra filosofien om «jeg ser deg, ergo arbeider du» og over mot «jeg har ansatt kompetente og engasjerte medarbeidere, ergo arbeider de».

Men hvis vi skal sikre den nødvendige fleksibiliteten for den enkelte medarbeider, krever det en delegering og mandat til mellomlederen. Uansett om medarbeideren er familiefar, karrierekvinne, globetrotter eller nyslått bestemor, så er det den nærmeste leder som skal sikre optimale og reelt fleksible løsninger for den enkelte. Den type fleksibilitet får vi ikke ved «one size fits all»-beslutninger fra hovedkontoret.

Les også: Vær beredt! Risikotankegang i koronaens tid

Intet er så galt at det ikke er godt for noe

Det er også på sin plass å anerkjenne virksomhetene for å tenke raskt og leve opp til Winston Churchills sitat: «Never waste a good crisis.»

Mange organisasjoner tester og evaluerer hvordan de kan gjøre ting smartere. Veien blir til mens vi går – selv om vi er i en tid hvor sikten er redusert.

Derfor skal vi selvfølgelig også ha rom for å gjøre feil, og vi vil gjøre feil. Vi skal bare være ydmyke for det og sørge for at selv om vi trodde at vi hadde den beste løsningen, så gjør vi nødvendige endringer og tilpasninger.

Veien blir til mens vi går – samtidig som at sikten bedres.

Se videoene fra interimdagen 2021

Temaer: Ledelse


Geir Erik Lian og Narve Karlsen's photo

Av: Geir Erik Lian og Narve Karlsen

Geir Erik Lian er seniorrådgiver i Interimleder. Han har hatt en rekke salgs- og lederstillinger i virksomheter innen IT-sektoren, blant annet i HP, e-Boks og Lenovo, hvor han var Country Manager.

Narve Karlsen er seniorrådgiver i Interimleder. Han har lang bakgrunn som leder både nasjonalt og internasjonalt og har solid erfaring innen omstillings- og endringsledelse. Narve har også vært foreleser ved Handelshøyskolen BI.

En blogg fra Interimleder

Interimleder AS er et ledende selskap i Norge som har spesialisert seg på interimledelse siden 2001. Vi har hatt en jevn økning i antall oppdrag og opplever en stadig høyere modenhet i markedet for bruk av spesialiserte leverandører av interimledelse.

Vårt renommé har gjort at vi har bygget opp en base på over 2600 erfarne ledere som ønsker å gjennomføre oppdrag sammen med oss. Dette setter oss i stand til å levere gode løsninger på kort tid.

Besøk interimleder.no

Få e-post om nye innlegg

Se foredragene fra Interimdagen 2021

Siste innlegg