Karsten Warholm sier «det er bedre med godt gjort enn godt sagt», og Linford Christie svarte på tilsvarende spørsmål «I will let my feet do the talking»! Er det slik majoriteten av bærekraftsvirksomhetene tenker i dag? Håpet er selvsagt ja, men frykten er at mange ESG-bedrifter rapporterer og markedsfører sin bærekraftige virksomhet bedre enn de egentlig burde. Greta Thunberg oppsummerte det kanskje korrekt etter COP26; det blir litt mye «Bla Bla Bla». Noen av disse bedriftene vil nok om noen år stå igjen som keiseren uten klær, og investorer vil tape sine penger. Hvor stor boblen som sprekker blir – dét gjenstår det å se.
Lørdag kveld ble verdens ledere enige om en slutterklæring i Glasgow under COP26, etter intens tautrekking der India helt på tampen krevde å få endre et avsnitt om at kullkraft skulle fases ned istedenfor ut – som det opprinnelig stod.
Thunbergs respons var «’Små skritt i riktig retning’, ‘å gjøre litt fremgang’ eller ‘vinne sakte’ er det samme som å tape».
Er dette vurderinger som er overførbare til næringslivet og ESG-bedrifter?
Investeres som aldri før i ESG
Har du et bærekraftsprosjekt i dag, er det vanskelig å ikke finne villige investorer. Pensjonistene (fond m.m.) har stor tro på at bærekraft er fremtiden, ergo så vil de gjerne spare i bærekraftige initiativer. Både E, S og G – altså Environmental, Social og Governance – men kanskje aller mest E. Tenk om man finner bærekraftens Google!
Denne viljen er så stor at vi frykter at den overgår investeringskompetansen hos de som faktisk leter etter de riktige prosjektene å satse på. Vi har tidligere markedsført organisasjoner som Bellona, med Frederic Hauge i spissen, som et eksempel på kompetansemiljø investorer burde alliere seg med, men er usikre på hvor mange som har fulgt oppfordringen.
Er det andre steder man kan finne kunnskap?
Les også: Oslo Børs: Er det typisk norsk å være bærekraftig?
ESG – ikke lett å forske på
Vi mener det er tre problemer vi må løse i næringslivet når det kommer til ESG;
1. Jakten på bedre ESG-rapportering
I motsetning til et selskaps rapportering av finansielle data, er et selskaps avsløring av ESG-score frivillig i de fleste land. Initiativer som Integrated Reporting-initiativet søker å utvikle standarder og rapportere samsvar som vil skape mer solide og pålitelige tall som vi kan bruke til å måle hvorvidt et selskap faktisk gjør det de sier at de gjør. Likevel er grønnvasking og dydssignalering økende. For eksempel hevder den tidligere investeringsdirektøren (CIO) for bærekraftig investering hos den gigantiske kapitalforvalteren Blackrock at «Wall Street grønnvasker det økonomiske systemet og skaper en dødelig distraksjon i prosessen.» Det er tydelig at for å forhindre scenarier hvor selskaper blir fersket uten klærne på – med bare prat og lite handling – trenger vi bedre rapportering utført av uavhengige revisorer. Bedrifter som Deloitte, KPMG og PwC kan eksempelvis utgjøre en viktig rolle her.
Les også: Er du nyfrelst på bærekraft og bærekraftig finans?
2. Jakten på bedre forretningsmodeller
Bedre rapportering skaper imidlertid ikke endring i seg selv. Selskapene må selv ta konkrete steg for å bedres. Nøkkelen her er å skape nye forretningsmodeller som leverer både fortjeneste og løsninger på sosiale og miljømessige problemer – såkalte «fortjeneste og formål»-bedrift. Det viser seg at svært få selskaper faktisk leverer både fortjeneste og formål. For eksempel har Morten stått bak etableringen av Harvard Business Reviews rangering av de administrerende direktørene som presterer best i verden, hvorpå selskapene scores etter både finansielle aksjemarkedsresultater og ESG-score. Når vi ser nærmere på disse dataene, finner vi at bare rundt 15-20% av administrerende direktører og selskaper leder virksomheter som tjener mye penger samtidig som de leverer fordeler til samfunnet og miljøet. De resterende henger etter.
Det er ikke godt nok. På den andre siden, så er den gode nyheten er at denne dystre tilstanden åpner for enorme oppstartsmuligheter. I USA er det nå høyt fokus på og investeringer i startups som bruker kunstig intelligens for å luke ut ulikheter og skadelig miljøpraksis. For eksempel, Softbank start-upen, Flock Freight, som nå er verdsatt til mer enn 1. milliard dollar, benytter seg av avanserte algoritmer for å sørge for at amerikanske lastebiler – som slagordet deres sier; «alltid kjører fulle». Kutt i antall transportturer er både kostnadsbesparende og fører til mindre karbonutslipp. Som Wall Street Journal rapporterte; «selskapet er et ‘certified B corporation’ da tjenesten er rettet mot miljømessige fordeler, noe som gir bedriften større spillerom til å balansere fortjeneste mot bredere sosiale formål.»
Dette er en trend som går lengre enn miljømessige fordeler. For eksempel bruker Fintech-selskapet Pagaya, som nylig ble verdsatt til $ 8. milliarder dollar, avanserte algoritmer for å hjelpe amerikanske forbrukere med å få innvilget lån som de anses som verdige å få tildelt, men som det nåværende og utdaterte systemet med FICO-kredittpoeng avviser dem i (For ordens skyld: Morten er rådgiver for Pagay). Nå kan mennesker, inkludert de fra lavere sosioøkonomisk status, få rimelige lån som de fortjener – men som dagens system ikke tillater – noe som igjen fører til mer likestilling i et samfunn.
Begge disse bedriftene, Flock Freight og Pagaya, er eksempler på gode forretningsideer, som både tjener penger OG er bra for planeten. Vi trenger mange flere av disse.
3. Jakten på bedre inspirasjon
For å skape en genuin «fortjeneste og formål»-bedrift, må ledere gjøre mer. De må bli mye flinkere til å inspirere sine ansatte. Ansatte, og spesielt unge mennesker, ønsker å jobbe på steder der arbeidet er meningsfylt – som når de føler at selskapet deres gjør noe bra for samfunnet eller miljøet (forestill deg å jobbe for Pagaya eller Flock Freight). Likevel er det ikke mange som føler dette på jobben sin, og de sier opp stillingene sine i hopetall (i USA kalles dette nå «the great reshuffle».)
En lønnsslipp er ikke lenger nok. Hvis du vil vinne kampen om talentene i de neste årene, må du tilby de ansatte en følelse av hensikt og lidenskap. Noe som fører til at de er begeistret for å komme på jobb og bidra til noe meningsfylt. Det betyr ikke bare å skape en forretningsmodell for fortjeneste og formål, men å ta modellen ut i selve organisasjonen også ved å snakke åpent om selskapets samfunnsoppdrag og vise til resultater.
Å være keiserleder, og snakke uten handling, er ikke lenger nok. Den gode nyheten er følgende; forskning fra Mortens bok «Suveren på Jobb» viser at ansatte som opplever en sterk følelse av lidenskap og formål presterer bedre i jobben sin, fordi de er mer dedikert til å gjøre det godt for bedriften. Så, det å pushe på for en samfunnsnyttig misjon i selskapet er ‘good for business’. Folk samles bak et slikt oppdrag, presterer bedre, og overgår samlet sett de konkurrerende selskapene som ikke gjør det.
Les også: https://blogg.interimleder.no/baerekraft-krever-mot
Hvor mange bedrifter er som keiseren uten klær når det gjelder ESG? Vel, det vet vi ikke. Men vi vet at vi trenger bedre rapportering slik at vi kan vite forskjellen mellom hvem som er falsk og hvem som er ekte. Enda viktigere er det at vi trenger selskaper som følger Karsten Warholms dictum «det er bedre med godt gjort enn godt sagt». Det innebærer å utforme disse forretningsmodellene for "fortjeneste og formål"-bedrifter, og inspirere de ansatte til å implementere dem.
Den gode nyheten? Mange ledere, gründere og selskaper jakter i disse dager på akkurat dette. Det er fremtiden for forretningsverdenen. Vil du lede eller ligge bak den trenden?
