Jeg skrev i en tidligere artikkel om hvorfor næringslivet ikke ansetter eldre ledere (med mindre de er interimledere). Fra media kan man lett få inntrykk av at "alle" er enige om at eldre ledere er en viktig ressurs for Norge. Hvorfor er de ikke da mer etterspurt? Har vi fortsatt noe å lære? Jeg tror det, og i dette innlegget vil jeg si hvorfor.
Utvider vi horisonten vår litt og ser på praksisen på verdensbasis, er det i mange land vanlig å bruke eldre ledere. De av leserne som har jobbet i Østen, og i Japan spesielt, kjenner til hvordan det å verdsette eldre er dypt forankret i deres kultur.
Jeg tenker selvsagt ikke da å verdsette eldre for høflighets skyld, men på grunn av det de har å gi. Så hvorfor bør flere bedrifter benytte eldre ledere? Først og fremst fordi eldre, modne mennesker har mer erfaring, kunnskaper og innsikt fra livet enn yngre. I tillegg er de som regel mer stabile. Alder alene er imidlertid ikke noe kriterium. De må i tillegg fortsatt være engasjerte og fremoverlente.
For å sitere en gammel poet ved navn Sokrates: "Jeg liker å snakke med de gamle, for vi kan spørre dem slik vi ville spørre de som har reist langs en vei, hvordan veien er, om den er ujevn og vanskelig eller om den er jevn og lett." Ganske så godt sagt, etter min mening.
La oss se nærmere på de forskjellige kvalitetene som ofte kjennetegner eldre ledere:
Etikk
Det å drive en etisk virksomhet har gjennom årene fått mer og mer oppmerksomhet og prioritet i næringslivet. På dette området mener jeg at eldre ledere har mye å tilføre med sin livskunnskap og erfaring, som foregangspersoner for yngre ledere.
Stabilitet
Som jeg har vært inne på mange ganger før, lever og jobber vi i en verden som endrer seg raskere og raskere. De store omveltningene i samfunnet gir behov for grunnleggende stabilitet. Verdier som har blitt bevart over tid kan gi oss noe av denne stabiliteten, men det kan også menneskelig innsikt og modenhet. Jo lenger vi har levd, jo mer har vi med oss av mental ballast som kan gi oss styrke og stabilitet til å tåle påkjenninger og kriser.
Ressurser
Behovet for bedre utnyttelse av menneskelige ressurser er sterkt økende. For å kunne lede prosesser som bruker de menneskelige ressurser fullt ut, kreves det kunnskaper og innsikt som bare erfaringer kan gi. Et eksempel på dette er når store endringsprosesser skal gjennomføres i en bedrift. Vi opplever da at spesielt eldre ledere med konkret erfaring fra slike scenarier blir etterspurt.
Hva skjer i hjernen?
Blir vi dummere og dummere jo eldre vi blir? Nei, det er heldigvis bare en myte, noe denne interessante artikkelen fra Forbes også fastslår. Moderne hjerneforskning viser at hjernen utvikler seg hele livet. At eldre kan tenke klart og lære nye ting later det til at mange ikke er klar over. Men det krever også at man er aktiv og holder både kropp og sinn i trim.
Utfordringen
Utfordringen er altså ikke hvordan vi skal bli kvitt eldre mennesker og ledere, men hvordan vi kan utnytte og bruke dem som en ressurs i næringslivet. Et slikt skifte krever at de som ansetter og rekrutterer får øynene opp for de momentene vi nettopp har gått igjennom og innser at eldre mennesker kan være en fantastisk ressurs for bedriften.
