Hvor mye skiller det egentlig på endringsledelse i privat og offentlig sektor? Er det nødvendig med sektorerfaring for å være en god leder i det offentlige? Dette var to av spørsmålene som ble belyst på InterimLeders frokostseminar torsdag 25. august, «Endringer og endringsledelse i offentlig sektor».

Dagens krav til ledere er relativt udefinert. Konsekvensen er at vi benytter for lite tid til å lede medarbeidere. Tiden brukes i stedet på faglig, økonomisk og administrativt lederskap som betyr at de fleste medarbeidere ikke blir ledet i ordets rette betydning

Jeg har skrevet mye om nedbemanning og vanskelige tider. Jeg har lagt vekt på viktigheten av å ta raske og gode beslutninger i en nedbemanningsprosess, men hva skjer når den prosessen er ferdig? Hva med de som blir igjen i virksomheten? Hvordan sørger du for at de som fortsetter å jobbe er engasjerte og motiverte?

Arbeidslivet har blitt hardere. Det blir færre ansatte og mer å gjøre, og jobbtryggheten svekkes. Dette er stressende for alle, både medarbeidere og ledere. Det som da også synes er at ledere som ble ledere i oppgangstider, ikke vet hvordan de skal lede i nedgangstider.

Professor Sir Cary Cooper uttaler følgende: Bare en tredjedel av dagens ledere har det som trengs for å lede i det nye arbeidslivet som vokser frem. En tredjedel kan du trene opp, men den siste tredjedelen vil aldri komme dit, så du bør kvitte deg med dem.

Cooper er psykolog og professor innen organisasjonspsykologi og regnes blant de fremste innen forskning om livskvalitet og arbeidslivet.

All statistikk viser at antall år en toppleder sitter i jobben minker. Skiftene blir hyppigere. Det betyr ikke at lederne er ubrukelige, men at det er raske endringer, og at det er nødvendig å få inn ledere med en annen bakgrunn, erfaring eller kompetanse. Den lederen som forsvinner, vil gjøre en utmerket jobb i et annet selskap som har behov for nettopp hans eller hennes kompetanse.

Eldre arbeidstakere får mye mediaplass om dagen. Jeg har også skrevet flere blogger om emnet, som mange av dere har lest. Jeg er nå lei av ordet "eldre". Mer interessant er ordet "erfaring" - så kan man glemme aldersbegrepet. Jeg er fortsatt like overbevist om at erfaring er et nøkkelord for å lykkes i komplekse endringsprosesser.

Både i norske og utenlandske virksomheter blir erfarne interimledere oftere og oftere valgt til å lede større omstillingsprosjekter. Hvorfor, hva er fordelene og hva må du som oppdragsgiver passe på for å få ønsket effekt? Her vil jeg se nærmere på noen punkter.

Når du vil selge bedriften, din ønsker du selvfølgelig å få den prisen du mener den er verdt. Før et salg er derfor uhyre viktig at du gjør de riktige tingene, og du bør starte to-tre år før salgstidspunktet. Her får du noen gode tips om hvordan du går fram.

Hvorfor er det så mange mindre og mellomstore bedrifter som ikke har eksterne styremedlemmer eller ekstern styreleder? Her ligger en nytteverdi som du som eier absolutt bør benytte deg av! 

Vi leser stadig i media om at de beste lederne er snille, og at det er mer lønnsomt med snill sjef. Hva betyr det? Har en god leder noe med "snill" eller "tøff" å gjøre? Sønnen min på 7 år synes jeg er veldig snill når han får gjøre som han vil! Betyr det at jeg som ansatt kan gjøre akkurat hva jeg vil og at da går virksomheten ekstra godt? Selvfølgelig ikke!