De aller fleste virksomheter som eksisterer over tid har utviklet seg gjennom ulike faser. Fra start-ups til store multinasjonale konsern. Hver fase i utviklingen har sin sjarm og sine utfordringer. Men når er rette tidspunkt for å benytte seg av interimledelse?

Toppledere sitter stadig kortere, og det sies at de unge ikke blir værende i en jobb mer enn 2-3 år. Hvor ofte og hvor raskt bør du da bytte ledelse, og hva betyr dette for fremtiden?

Navnet skjemmer ingen heter det, men jammen har titler en betydning allikevel – både som magnet, energiskaper og samhandlingsplattform. Hvor mye fokus har du på dette i ditt lagoppsett av alt fra CEO, COO og CFO til CHRO? Og hvor godt samhandler de egentlig i bedriften?

Når inntektene krymper, kassen er tom og kreditorene banker på døren – da er bedriften i krise. Da er det avgjørende å treffe med å identifisere og dimensjonere den fremtidige virksomheten – raskt.

Næringslivet skal være med å løse svært mange store utfordringer i tiden fremover, og det snakkes veldig mye om hvilke ting vi må lykkes med hvis vi skal overleve, bokstavelig talt.

Hvis vi virkelig ønsker å bidra og forbedre oss, må vi snakke mye mer om hva slags miljø – og hvilke rammebetingelser – folka som skal levere disse løsningene og resultatene faktisk trenger.

Det har vært en stor økning i bruken av interimledere de siste 30 årene. Mange selskaper har oppdaget at det er en smart og fleksibel løsning når man trenger en midlertidig løsning eller står fast og trenger noen med unik erfaring. Likevel er det lite forsket på, og gode råd knyttet til interimledelse kan være vanskelig å finne fra akademisk hold. Som doktorgradsstipendiat ved NHH har jeg det siste året forsket på nettopp interimledelse, hvor en viktig del av min doktorgrad fokuserer på hvordan ledere med en a-typisk tilknytning til organisasjoner har det.

Mangfoldsledelse handler om mer enn å ta hensyn til kulturforskjeller. Det handler om å tilpasse seg for å få mennesker opp og frem, og legge til rette for at ulike ansatte og mennesketyper kan skinne. Både sammen og hver for seg.

Via mine ekspedisjoner de siste 30 årene har jeg sett klimaendringene på så nært hold som det er mulig å se dem. Den siste store turen tok jeg i 2019, sammen med Mike Horn fra Sør-Afrika. Turen vår, «Over Nordpolen i mørket», handlet mye om ledelse, tro på egne evner og tro på prosjektet. Turen etterlot meg med nyttige erfaringer fra krysningspunktet mellom prestasjons- og bærekraftsledelse, som jeg gjerne vil få dele.

Når man utvikler en virksomhet har de fleste et ønske om å ikke bare bli gode, men veldig gode. Vi har ofte hørt utsagnet «from good to great», som fritt oversatt til norsk kan bli «fra bra til strålende». Men hvordan ser egentlig «strålende» ut?

Det var ikke mye penger i den norske alpinsporten i 1988. Vi hadde ikke hatt noen resultater i sporten siden Stein Eriksen i 1954. Ikke vunnet en medalje i herrealpint på 34 år – ingen seier, ingen sponsorer. Ingen sponsorer, ingen penger. Likevel var det ikke penger som skulle føre til vinnerkulturen som tok det norske herrelandslaget i alpin til nye høyder mellom ‘88 og ‘94.