Som leder er målet å skape langsiktig positiv resultatutvikling i organisasjonen– det vi kaller prestasjonsledelse. Dess bedre resultatene blir, dess mer krevende blir det imidlertid å lede organisasjonen mot stadig bedre prestasjoner. Hvilke faktorer kjennetegner kulturer som klarer dette, de som jobber kontinuerlig med utvikling av kvalitet i kjerneprosesser og oppnår ekstraordinære prestasjoner? Og hvilken rolle spiller vi som ledere for å løfte organisasjonen «from good to great»?

In the season of numerous sports championships, we just had to share this insightful piece on Norway's journey to sporting greatness. In it, Inge Andersen lays out the 11 crucial components that make up the Norwegian approach to performance leadership. It's a must-read for anyone looking to achieve excellence in any arena.

Min nyttårshilsen til deg skriver jeg fra Tenerife, hvor jeg er på treningsleir sammen med min datter, Andrea Rooth og flere unge friidrettsutøvere. Her er det mye energi, fart og pågangsmot, så et mer passende sted å skrive om hvordan du kan gjøre 2023 til et prestasjonens år er det vel vanskelig å finne.

Hva er verdien i gull om verdiene forsakes i jakten? Hva er gleden i millioner om menneskene glemmes i jaget?

En av de største utfordringene for toppledere i dag er å skape en agil læringskultur, hvor man tilnærmer seg innovasjon, læring og prestasjonsutvikling med et growth mindset. Fersk forskning på området viser at agile ledergrupper skaper de beste resultatene.

Hvordan kunne Norge bli en ledende idrettsnasjon, med bare 5.5 millioner innbyggere? Landet gikk fra en særdeles dårlig periode på 80-tallet, til en tid hvor vi nå kontinuerlig skal være bedre i morgen enn det vi var i går. Hva har vi lært av dette, og hvilke ledelsesprinsipper kan overføres fra idrettsprestasjon til arbeidsprestasjon?

Via mine ekspedisjoner de siste 30 årene har jeg sett klimaendringene på så nært hold som det er mulig å se dem. Den siste store turen tok jeg i 2019, sammen med Mike Horn fra Sør-Afrika. Turen vår, «Over Nordpolen i mørket», handlet mye om ledelse, tro på egne evner og tro på prosjektet. Turen etterlot meg med nyttige erfaringer fra krysningspunktet mellom prestasjons- og bærekraftsledelse, som jeg gjerne vil få dele.

Det var ikke mye penger i den norske alpinsporten i 1988. Vi hadde ikke hatt noen resultater i sporten siden Stein Eriksen i 1954. Ikke vunnet en medalje i herrealpint på 34 år – ingen seier, ingen sponsorer. Ingen sponsorer, ingen penger. Likevel var det ikke penger som skulle føre til vinnerkulturen som tok det norske herrelandslaget i alpin til nye høyder mellom ‘88 og ‘94.

Når du ankommer et sted som er et resultat av prestasjoner, ureddhet, gode vekslinger mellom ulik kompetanse og kruttsterk samhandling, sier det seg selv at potensialet for – og målet om – å bli inspirert til å ta nye steg på prestasjonsledelse i høyeste grad er til stede.

Norge har skapt mange store prestasjoner på andre områder enn idrett, og vi er stolte av det. Akkurat nå står verden foran et stort bærekraftskifte. Tenk om Norge tok føringen, akkurat som på 400m hekk?