Teambuilding er vel og bra det, til sitt bruk. Men det sterkeste laget - OG de beste individuelle prestasjonene - skapes når bedriften har en skikkelig godt innarbeidet lagkultur i bunn. Se bare på alpinlandslaget.
På Interimdagen 2017 den 31. januar hadde vi blant annet gleden av å høre tidligere alpinlandslagstrener og nå hovedcoach i Olympiatoppen, Finn Aamodt, fortelle om kulturbæreren i alpint, som er å jobbe sammen. Trening og utvikling av hver enkel utøver er selvsagt ekstremt viktig, men i bunn skal det ligge et samhold.
- Alle trenger et lag!
En uke senere står alpinist Kjetil Jansrud med en sølvmedalje på brystet i Alpint-VM i Sveits og gir følgende uttalelse til Dagbladet:
- Det er ikke enkeltmedaljer i alpint, men lagmedaljer. Uten laget hadde jeg ikke hatt muligheten til å ta mine medaljer.
Vi som har hørt om lagkulturen i alpinlandslaget vet at uttalelsen slett ikke handler om å sanke poeng til tittelen Norges fineste idrettsmann. Kjetil sier det samme som Finn Aamodt: Alle som ønsker å prestere på sitt beste trenger et lag å gjøre det sammen med!
Lagfølelsen skal sitte i ryggmargen
Laget på sin side trenger medlemmer som er dedikerte, og som er villige til å gi ett hundre prosent – hele tiden. Man skal gjøre seg fortjent til plassen på laget. Det innebærer å gi sitt beste og heie på de andre. Ellers har man ikke noe på laget å gjøre.
Når lagfølelsen sitter i ryggmargen vil enkeltindividene glede seg på vegne av hverandre, og det å lykkes sammen gir minst like stor glede som å lykkes på egenhånd.
At Kjetil Jansrud sier til NRK at han var mer lei seg for at pallen glapp for lagkompisen Aleksander Aamodt Kilde enn han var glad for sitt eget sølv, er en bekreftelse på at bevisst kulturbygging i det norske alpinlandslaget gjennom mange år har skapt sterke lagspillere i en individuell sportsgren.
Du gir det du har - og heier på nestemann
Drar vi parallellen fra alpint til en lagøvelse – eller en bedrift - der lagets samlede prestasjon er målet i seg selv, gjelder reglene for laget i enda sterkere grad.
Ta for eksempel stafett, som er en øvelse jeg personlig har erfaring fra, og som etter min mening er et svært godt bilde på både samspill og overføring av kunnskap mellom mennesker.
LES OGSÅ: Interimdagen 2017 – en erfaringsstafett
I en god stafett har hver løper trent hardt og forberedt seg godt på etappen som skal løpes, på sin rolle på laget, på hvem man skal løpe sammen med og hvem man skal veksle med.
Når stafetten går, gir alle maks av det de klarer på sin etappe og sørger for at overlevering av pinnen til nestemann skjer så smidig som mulig.
Og så, kanskje det aller viktigste: Den som er ferdig med sin etappe stiller seg opp og heier de andre i mål. Dét er en herlig stafett!
Legg til rette for individuelle prestasjoner
Men så er det selvsagt også viktig å huske på at alle lag består av enkeltutøvere, som må bli sett hver for seg. For en trener – eller leder – handler lagkultur om å motivere enkeltindividene og legge til rette for de individuelle prestasjonene, slik at laget kan prestere.
Enkelt? Nei, det sier jeg ikke. For mye «lag» og for lite «individ» kan drepe motivasjonen til den enkelte. For mye «individ» kan gå på bekostning av lagprestasjonen. Det gjelder å finne en balanse - og det gjelder å trykke på de riktige knappene hos hver enkelt.
Les også: Har dagens ledere hørt om Herzberg?
I en prestasjonskultur er den sterkeste motivasjonen å se og føle resultatene av eget arbeid. Prestasjoner er et resultat av hardt arbeid, og hardt arbeid er morsomt når det gir resultater. Når dette fungerer, er effekten selvforsterkende!
Derfor bør du som (lag)leder sette tydelige mål for dine medarbeidere og våge å kreve at de gir 100 % for å nå dem. Gi ansvar, gi anerkjennelse – og se gleden hos dine medarbeidere når de kjenner at de lykkes, både individuelt og som en del av laget.
