Som en liten, klar og blå klinkekule – slik så jorden ut på avstand for astronautene som våget å dra ut i det ukjente. Takket være deres mot fikk vi et perspektiv på hvor viktig havet er for planeten vår. Neil Armstrong tok et lite steg, som for menneskeheten var et kvantesprang. Nå er det vår tur å følge i de samme fotsporene og gjøre det vi kan for at planeten vår fortsatt skal være et godt sted å bo for de som kommer etter oss. Et friskt hav er helt avgjørende for dette. Og dette vil kreve mot.
Fotografiet «The Blue Marble» ble tatt av mannskapet på Apollo 17, da de var på vei til månen den 7. desember 1972. Den ensomme, blå planeten har siden vært et viktig symbol for miljøbevegelsen. Det som slår mange når man ser bildet, er at planeten vår i hovedsak er blå. Havet er livsviktig for oss, det fanger opp Co2 som vi slipper ut og regulerer klima og vannsykluser. Hvert andre åndedrett du tar er oksygen fra havet. Åtti prosent av alt liv på planeten lever i havet, og mye av maten vår kommer derfra.
» Se Maren Hjorth Bauers foredrag fra Interimdagen 2020 her! (krever gratis registrering)
Hva gjør vi med havet?
Klimaendringene er en faktor som påvirker artsmangfoldet og økosystemet i havet negativt. Da jeg var på World Economic Forum tidligere i år, sa John Kerry at vi nå er på vei mot en 4,5-graders endring i temperatur, og ikke de 1-2 gradene vi har diskutert lenge. Dette vil ha ekstreme konsekvenser for planeten vår.
Så har vi all forurensingen. Forsøplingen fra industrien skaper dødsoner i havet og de åtte millioner tonn plast som havner i havet hvert år truer alt dyreliv fra sjøfugl til hvaler. I tillegg er 90 prosent av all fisk i havet enten overfisket eller fullt utnytta. Vi kan ikke få mer mat fra villfangst, men må finne nye måter å bruke havet på for å brødfø en voksende befolkning.
Over de neste to tiårene kommer vi til å ha 2 milliarder flere mennesker på jorda som vil trenge mat, rent vann, energi og transport. Det er åpenbart en krevende utfordring, men samtidig en gyllen mulighet til å utvikle ny, grønn teknologi som kan løse den. Men det vil kreve mot, på forskjellige måter.
Vi har gjort det før, og vi kan gjøre det igjen. Teknologi, samarbeid på tvers av grenser og mot til å ta noen vanskelige valg er det som må til. Ingen snakker om hull i ozonlaget lenger – det løste vi sammen da FN-landene ble enige om å forby ozonnedbrytende gasser. I dag har vi gjort store fremskritt innen kunstig intelligens og kan håndtere ekstremt store mengder data for å finne mønstre og løsninger.
Når jeg ser stadig flere flinke folk fra ulike sektorer ta modige skritt ut av sine vante omgivelser for å løse bærekraftsutfordringene vi står ovenfor, er jeg optimistisk på menneskehetens vegne.
Les også: Bærekraftig ledelse er ikke for pyser!
Heltene som leder vei
Som CEO og medgründer i Katapult Ocean har jeg privilegiet å jobbe med hav og bærekraft hver dag. Vi investerer i oppstartsselskaper fra hele verden som jobber med hav, teknologi og bærekraft. Vår visjon er at vi kan bruke havet til å løse mange av bærekraftsutfordringene vi har og samtidig bygge lønnsomme bedrifter.
Vi har hittil investert i 23 selskaper fra 14 land. Alle selskapene vi investerer i kommer til oss i 12 uker for å delta i et akseleratorprogram. Vi jobber da tett sammen og forsøker å koble dem opp mot kunder, investorer og det norske miljøet innen havteknologi.
Det er ekstremt inspirerende å bli kjent med alle disse menneskene. Mange har forlatt trygge jobber eller gått rett ut fra studier eller forskningsroller – det krever mot av typen vi trenger å se mer av fremover. Her er noen eksempler på helter som leder vei med nye, bærekraftige løsninger på utfordringer som truer hav og klima.
Atlan Space er et selskap som ble grunnlagt av Badri Idrissi fra Marokko. Han forlot en jobb i Microsoft for å bekjempe illegalt fiske, som koster samfunnet 23 milliarder dollar i året og som spesielt påvirker u-land. De har utviklet kunstig intelligens for droner som kan fly i formasjoner over ekstremt store områder og identifisere ulovlig fiskeaktivitet. Dronene kan fly over fartøyet og raskt se om båten er registrert, om det er våpen om bord, hvor mange personer det er og om det er tegn til illegal virksomhet, og automatisk sende signal til kystvakten, som kan ta affære. Alt dette skjer autonomt.
Algalife utvikler fargestoffer og fiber for tekstilindustrien, som er den mest forurensende bransjen etter olje og gass. Selskapet ble grunnlagt av tobarnsmoren Renana Krebs, som i løpet av de tre siste årene har reist verden rundt med barna og utfordret de store aktørene i tekstilbransjen.
RecyGlo er et selskap fra Myanmar som har som mål å løse avfallshåndtering, som er et stort problem i landet og i Sørøst-Asia for øvrig. Selskapet ble startet av en kvinnelig gründer, Shwe Yamin Oo. Det i seg selv er modig i Myanmar – også fordi avfallshåndtering er en krevende bransje, utsatt for korrupsjon og i stor grad styrt av uoffisielle aktører.
Evoy er et norsk selskap startet av Leif A. Stavøstrand fra Florø, som tidligere ledet den største norske oljebasen og har sin erfaring fra olje og shipping. Han fant ut han måtte gjøre noe annet som kunne bidra til en bedre framtid for barna sine. Nå utvikler han helelektriske fremdriftssystemer for profesjonelle, mindre båter. Deres første båt har den uoffisielle fartsverdensrekorden for serieproduserte båter, på 54 knop.
Les også: Bærekraftig stafettløping i lederposisjon
Hva kan vi alle gjøre?
Hva kan du og jeg gjøre for å bidra? I foredraget mitt på Interimdagen 2020 kom jeg med en oppfordring til lederne i salen, som jeg også vil gi deg. Kan du bruke din verdifulle kompetanse og erfaring til å støtte de som virkelig tar store steg og er modige? Kan du investere i start-ups, eller bli pilotkunde for en? Noe vi alle kan gjøre er å ta bærekraftige, langsiktige valg for oss selv og bedriften – det vil våre etterkommere på den lille blå planet være oss evig takknemlige for. Dette er også en av de største forretningsmulighetene i verden i dag.
Se intervjuet med Maren Hjorth Bauer fra Interimdagen 2020:
