På slutten av 80-tallet var luftforurensningen som drepte skogen og reduserte menneskenes levealder, samt det ozonlaget som åpnet seg, høyt på agendaen i samfunnsdebatten om klima og miljø. Noen viste MOT den gangen og skapte løsninger som tettet ozonlaget og reduserte luftforurensningene. De tjente penger på det og skapte arbeidsplasser. Som et bidrag til miljøsaken har vi i Interimleder valgt å gå inn som partner for Clean Air Games, som ble arrangert i perioden 1988-1994, og som i år arrangeres igjen for første gang på 24 år. Onsdag 29. mai ble seminaret «Bærekraftig satsing krever MOT» avholdt i forbindelse med årets utgave av Clean Air Games.
En «grønn tråd» gjennom hele arrangementet
Været viste seg fra sin beste side på denne særdeles varme dagen på Østmarkseteren. For første gang på 24 år ble Clean Air Games arrangert – et konsept som fra oppstarten i 1988 har vært et kombinert miljøseminar og internasjonalt friidrettsstevne.
Vi fikk høre spennende innlegg både fra politikere, næringslivsfolk og miljøbevegelsen, og det spant seg en fin, grønn tråd gjennom hele arrangementet.
Hovedkonklusjonen syntes å være at løsningene på en bærekraftig og grønn fremtid må skapes i næringslivet. Men, vi trenger selvsagt gode rammebetingelser fra politikerne og en engasjert miljøbevegelse for å få til dette.
Optimismen i rommet etter at alle hadde delt sine tanker var fascinerende positiv, og jeg vil her kort berøre hva de enkelte var inne på. NB: Du kan se video fra hele seminaret under:
Miljøpolitikk fra Jan P. Syse til Erna Solberg
Etter min egen innledning, hvor jeg delte historien om hvordan arrangementet ble til, holdt tidligere diplomat, statssekretær og politiker, Kai Eide, som i 1990 var statssekretær i Syse-regjeringen da miljøaksjonen «Stopp Dødsskyene fra Sovjet» ble holdt for å stanse forurensningen fra russiske nikkelverk rett over grensen.
Regjeringen innvilget da 300 millioner kroner til luftforurensningstiltak i Sovjetunionen. Det at Norge engasjerte seg utover grensene var ganske nytt, men enda mer omstridt var det å engasjere seg med Sovjetunionen. Selv om Jan P. Syse kanskje i dag ikke er kjent som en stor miljøpolitiker, så var han ifølge Eide opptatt av spørsmålet, og viste i sin tid mot i det han så på som en viktig sak.
Vidar Helgesen, som var klima- og miljøminister fra 2015-2018, tok over stafettpinnen og ga et interessant innlegg om bærekraftsmot i et internasjonalt perspektiv. Han kunne meddele at nikkelforurensningen fra Russland fremdeles i dag er et problem, men at ny teknologi ser ut til å kunne dempe effekten av den.
En interessant trend han tok opp er at 4 av 10 amerikanere benytter seg av bildeling – 1 av 4 bruker det flere ganger i uken. Hele 10 prosent som byttet inn bilen sin i fjor kjøpte ikke en ny en, fordi de ønsker å benytte seg av bildeling. Det utfordrer myten om at vi er så kulturelt bundet til bilen. En bil er i bruk kun 4-5 prosent av sin totale levetid, så når vi etter hvert bytter ut bilparken med elektriske, selvkjørende biler, og får en større grad av bildeling, vil de kunne kjøre mer av tiden og spare samfunnet for store kostnader.
Frederic Hauge: Fra kjetting og paroler til storskala batteriproduksjon
Fra miljøbevegelsen fikk vi besøk av Frederic Hauge, en mann som har vist mye mot for å få satt miljø på agendaen gjennom stiftelsen Bellona, som ble stiftet i 1986, og som i dag har 65 ansatte fordelt på kontorer i Norge, Russland, Ukraina og Brüssel.
Sandefjordgutten Frederic Hauge har en fantastisk historie med lenking, avsløring av miljøkriminalitet og fysiske aksjoner, som etter hvert ble kombinert med tverrfaglige studier og publisering av flere hundre arbeidsnotater og rapporter. Hauge snakker ikke om det grønne skiftet, som stort sett er et grønt ordskifte, men om grønn akselerasjon.
I 1989 ble han landets første elbileier i 1989, da han importerte en Larel sammen med Morten Harket, Magne Furuholmen og solenergieksperten Harald Røstvik. Den gang var elbilen en raritet, og det tok et helt år med byråkratikrangel før den ble godkjent av biltilsynet. I dag er 20 % av nybilsalget elbiler. Bare man vil, satser og viser mot, så finnes det løsninger på veldig mange ting.
Hauge har også vært eksepsjonelt flink til å få til samarbeid med næringslivet, noe Bellona gjør fremdeles i veldig stor utstrekning. Nå skal han, sammen med Rune Gjelsten, starte storskalaproduksjon av svovelbatterier i Norge, en batteritype med langt større ytelse enn litiumbatteriene som brukes i moderne elbiler.
Det må skje noe lokalt før det kan skje nasjonalt
Man får ikke til noe nasjonalt uten å handle lokalt i byene, og for å bringe inn det perspektivet var det nærliggende å høre Oslos spydspiss på miljø, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg (MDG). Hun fortalte om de ambisiøse klimamålene i Oslo, som ligger bak en miljøsatsing vi kan ha grunn til å være stolt av i internasjonal målestokk.
Vi fikk også høre klima- og miljøminister, Ola Elvestuen (V), som snakket om bærekraftsmot i nasjonal politikk. Hans hovedjobb det nærmeste året er å få på plass en avtale med EU, hvor Norge skal redusere våre utslipp med 40 % frem mot 2030 sammen med EU. Vi kan ha høyere mål, men det er viktig at vi har en forpliktelse som sikrer at vi når målet.
Mot er å holde ut når ingen andre tror på det du holder på med
Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, holdt et inspirerende innlegg om mot og innovasjon. «Mot handler om å holde ut når ingen andre tror på det du holder på med, over tid», sa hun, og dro paralleller mellom idrettslivet og næringslivet.
De som virkelig er gamechangere her i verden, de «disruptive», er mennesker som er i en liga for seg selv. Det å tørre å forlate gamle tanker, snu forretningsmodeller du fortsatt tjener penger på, i tide, det er hennes definisjon på modighet.
Som toppleder i Innovasjon Norge er hun daglig vitne til de mange modige gründerne som tør å satse fordi de tror de kan forandre verden, til tross for at de fleste bukker under etter fem år. Men selv om de mislykkes, er det ikke dermed sagt at de satset feil. For hver eneste satsning bidrar til den kollektive erfaringen og skaper en setting hvor nye spin-offs kan komme frem. Det at mange satser, er ett av kriteriene for at vi blir i stand til å skape en bærekraftig fremtid.
Realisme og optimisme
EVP og Chief Sustainability Office i DNV GL, Bjørn Kjærand Haugland, ledet kveldens paneldebatt. Deltagerne var Per Eikrem fra Oslo Børs (verdens første børs for grønne obligasjoner), Lars Galtung fra Tine (kåret av folket som Norges mest bærekraftige bedrift i 2017), Thomas Rosvold fra Hyundai (som nå lanserer ny, selvkjørende hydrogenelektrisk bil), Lan Marie Nguyen Berg fra MDG og Håvard Devold fra ABB (ledende global aktør innen elektrifisering).
Selv om vi strengt tatt ikke trengte en øyenvitneskildring til den globale oppvarmingen, som vi kjente godt på kroppen, ga det inntrykk å høre hvordan en polfarer ser det med egne øyne. Avslutningsinnlegget kom fra polfarer Børge Ousland, som blant annet kunne fortelle at istykkelsen på isbreen i Patagonia har blitt redusert med 200 meter på ti år.
Kvelden ble avsluttet med barbecue, hvor friidrettsstjernene møtte bærekraftsstjernene, blant annet representert av Bislettgeneral og tidligere høydehopper, Steinar Hoen. Under middagen hørte vi byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Da han fortalte at antall passeringer i bomringen er kraftig redusert, førte det til en ordentlig applaus.
Basert på tilbakemeldingene er det ingen tvil om at deltagerne ble motivert til å fortsette sine bærekraftige satsninger etter dette arrangementet. Det bar også den optimistiske stemningen preg av, som ble gjenspeilet i kveldens musikalske innslag, fra Odd Nordstoga, som tok over arven etter Erik Bye, som miljøtrubadur.
Kanskje var det som skjedde på Østmarkseteren den 29. mai også en inspirasjon for friidrettsutøverne. I hvert fall ble det satt norsk rekord hele fem ganger dagen etter. 3x av Lene Retzius i stav og 2x av Eivind Henriksen i slegge. Video fra hele stevnet kan du også se på cleanairgames.no.
Foto: Mark Cabot, www.cabot.no
