Q består av mange fortellinger. En av dem handler om hvordan Q ble startet. Det er en historie om at alt er mulig, en jeg deler med så mange som mulig i håp om at noen kan bli inspirert til å starte noe nytt eller få det motet de trenger til å ta det første steget. Det er også en historie om at det kan være smart å produsere i Norge.
Da melkemonopolet falt
Frem til 1996 var det forbudt å drive meieri i Norge, med mindre du het Tine. Qs historie begynner den dagen monopolet falt. Vi hadde null kunder, null kuer, null penger, null merkevare og null ansatte. Det begynte i det små, med at seks produsenter gikk sammen for å levere melk til det lokale markedet. Da jeg startet i 1999, så hovedkontoret vårt på Jæren ut som et husbankhus. Jeg trodde jeg skulle bruke tiden min på å snakke med kunder, forbrukere og ansatte, men skjebnen ville det annerledes.
» Få tilgang til foredraget som Bent holdt på Interimdagen 2020 her
Got milk?
Som meieri trengte vi melk. Tine nekta oss det. Da vi skulle overta hos Ove Salte fra Jæren, kom de og henta melketanken hans og kjørte den til utlandet. Det samme gjorde de med alle de andre bøndene vi fikk kontrakt med. De visste at vi ikke hadde penger. Det tvang oss til å bli kreative. Vi investerte i flunkende nye melketanker hos alle de 270 melkeprodusentene vi hadde, med bedre kjøling, bedre kontroll og bedre melk. Det er ikke spilt melk vi gråter over.
Kranglet med staten om rammevilkår i 10 år
Samtidig som vi knivet mot Tine, måtte vi ta opp kampen med staten. I de første ti årene var jeg mye på Stortinget for å kjempe frem bedre rammevilkår. Tre søksmål mot staten og tolv statsråder senere var rammene gode nok til at vi kunne begynne å tjene penger. Da hadde jeg presentert minustall på 114 styremøter. Vi hadde tapt 250 millioner og investert 250, og eksponert eieren, Kavlifondet, for en halv milliard i tap. Uten dem hadde det ikke vært noe Q i dag.
Brukte ikke fem flate øre på å bli kjent
Fordelen med å bygge opp Q midt i alt «bråket» var at vi stadig kom i media. Vi ble kjent uten å bruke fem øre på reklame. I dag har vi cirka tjuefem prosent markedsandel, og salgskurven er bratt. Vi har 200 ansatte, og nå satser vi 700 millioner i et nytt meieri på Jæren som vil tredoble kapasiteten vår – og det i en bransje mange vil karakterisere som helt svart. For oss er bygget vårt et lys i mørket.
Innovasjon er vårt DNA
Hvis du ikke har penger, blir du mer kreativ. Pengemangelen skapte DNA-et i Q, som er innovasjon. Alle ideene i Q kommer fra forbrukerne. Forbrukerdrevet innovasjon er noe vi har dyrket frem i Q. Derfor trykket vi mobilnummeret mitt på tretti millioner melkekartonger. Derfor deler vi ut forbrukerpriser. 4 av 10 nye produkter feiler, og det er helt greit. Da er vi dobbelt så gode som nestemann i matvarebransjen. Som leder er jeg opptatt av å snakke om egne feil. Det gjør at andre tør. Hos oss er vågemot et nøkkelord, og mange av vågestykkene som gikk skeis har vi stilt ut i vårt eget «innovasjonsmuseum». Heldigvis lykkes de fleste innovasjonene våre. Visjonen min er å komme dit hen at det er typisk Q å begeistre fansen. Når du i fremtiden drikker et glass Q-melk, skal du virkelig vite det, på innpakning, smak og holdbarhet, at den kommer fra Q. Da har vi lykkes.
Best for Q å beholde produksjonen i Norge
Ett sentralt tema på Interimdagen i år var spørsmålet: «Hvorfor flagger noen produksjonsbedrifter ut av landet, mens andre blir?» Vi har undersøkt mulighetene for samarbeid med førti meierier i utlandet og gjort prøveproduksjoner, men konklusjonen vår er at det er bedre å produsere i Norge både på holdbarhet, kvalitet, smak og kost. Her er vi tett på markedet og de norske ganene, noe som gjør det lettere å ha fleksibilitet i produksjonen. I et innovativt selskap som Q er det en kritisk suksessfaktor i vår stadige søken etter «den neste greia» som vil begeistre fansen vår.
» Få tilgang til foredraget som Bent holdt på Interimdagen 2020 her
Se intervju med Bent Myrdahl på Interimdagen 2020:
