Mens ESG-løfter om bærekraft og samfunnsansvar florerer, står vi overfor en utfordring: Er disse løftene reelle, eller er de bare tomme ord? Karsten Warholm sier «det er bedre med godt gjort enn godt sagt» og Linford Christie: «I will let my feet do the talking». Men mange bedrifter er nok større mestere i grønnvasking enn i handling, og gir Greta Thunberg rett i sin kritikk at det er mye «bla, bla, bla». Er din bedrift kledd i ekte bærekraft, eller risikerer den å stå naken når boblen sprekker?
Fra klimatoppmøter til ESG i bedriften
Den 13. november 2021 ble verdens ledere enige om en slutterklæring i Glasgow under FNs klimakonferanse, COP26, etter intens tautrekking der India helt på tampen krevde å få endre et avsnitt om at kullkraft skulle fases ned istedenfor ut – som det opprinnelig stod.
Thunbergs respons var «'Små skritt i riktig retning’, ‘å gjøre litt fremgang’ eller ‘vinne sakte’ er det samme som å tape».
I Sharm El-Sheikh under COP27 i 2022, fortsatte diskusjonene om klimafinansiering og tap og skade, men mange kritikere mente at de konkrete tiltakene fortsatt var for små og gikk for sakte. Thunberg og andre aktivister uttrykte skuffelse over at løftene om raske og omfattende tiltak fortsatt ikke ble fulgt opp med tilstrekkelige handlinger.
Året etter, på COP28 i Dubai i 2023, var det stor oppmerksomhet rundt behovet for å akselerere overgangen til fornybar energi og øke investeringene i bærekraftige løsninger. Likevel ble det igjen stilt spørsmål ved om de vedtatte tiltakene var tilstrekkelige til å møte de presserende klimautfordringene.
Er dette vurderinger som er overførbare til næringslivet og ESG-bedrifter? Ja, i høyeste grad. I likhet med nasjoner, må bedrifter sørge for at deres ESG-strategier ikke bare består av løfter og intensjoner, men også av konkrete og målbare handlinger.
Les også: Bærekraftig ledelse er ikke for pyser
Det investeres som aldri før i ESG
Har du et bærekraftsprosjekt i dag, er det vanskelig å ikke finne villige investorer. Pensjonistene (fond m.m.) har stor tro på at bærekraft er fremtiden, ergo så vil de gjerne spare i bærekraftige initiativer. Både E, S og G – altså Environmental, Social og Governance – men kanskje aller mest E. Tenk om man finner bærekraftens Google!
Denne viljen er så stor at vi frykter at den overgår investeringskompetansen hos de som faktisk leter etter de riktige prosjektene å satse på. Vi har tidligere markedsført organisasjoner som Bellona, med Frederic Hauge i spissen, som et eksempel på kompetansemiljøer investorer burde alliere seg med, men er usikre på hvor mange som har fulgt oppfordringen.
Er det andre steder man kan finne kunnskap?
Les også: «The honest product» og bærekraftig ledelse
ESG – tre problemer næringslivet må løse
Vi mener det er tre problemer vi må løse i næringslivet når det kommer til ESG:
1. Jakten på bedre ESG-rapportering
I motsetning til et selskaps rapportering av finansielle data, er et selskaps avsløring av ESG-score frivillig i de fleste land. Initiativer som Integrated Reporting-initiativet søker å utvikle standarder og rapportere samsvar som vil skape mer solide og pålitelige tall som vi kan bruke til å måle hvorvidt et selskap faktisk gjør det de sier at de gjør. Likevel er grønnvasking og dydssignalering økende. For eksempel hevder den tidligere investeringsdirektøren (CIO) for bærekraftig investering hos den gigantiske kapitalforvalteren Blackrock at «Wall Street grønnvasker det økonomiske systemet og skaper en dødelig distraksjon i prosessen». Det er tydelig at for å forhindre scenarier hvor selskaper blir fersket uten klærne på – med bare prat og lite handling – trenger vi bedre rapportering utført av uavhengige revisorer. Bedrifter som Deloitte, KPMG og PwC kan eksempelvis utgjøre en viktig rolle her.
Les også: Oslo Børs: Er det typisk norsk å være bærekraftig?
2. Jakten på bedre forretningsmodeller
Bedre rapportering skaper imidlertid ikke endring i seg selv. Selskapene må selv ta konkrete steg for å bedres. Nøkkelen her er å skape nye forretningsmodeller som leverer både fortjeneste og løsninger på sosiale og miljømessige problemer – såkalte «fortjeneste og formål»-bedrift. Det viser seg at svært få selskaper faktisk leverer både fortjeneste og formål. For eksempel har Morten Hansen (en av artikkelforfatterne) stått bak etableringen av Harvard Business Reviews rangering av de administrerende direktørene som presterer best i verden, hvor selskapene scores etter både finansielle aksjemarkedsresultater og ESG-score. Når vi ser nærmere på disse dataene, finner vi at bare rundt 15-20 % av administrerende direktører og selskaper leder virksomheter som tjener mye penger samtidig som de leverer fordeler til samfunnet og miljøet. De resterende henger etter.
Det er ikke godt nok. På den andre siden, så er den gode nyheten er at denne dystre tilstanden åpner for enorme oppstartsmuligheter. I USA er det nå høyt fokus på og investeringer i startups som bruker kunstig intelligens for å luke ut ulikheter og skadelig miljøpraksis. For eksempel SoftBank-startupen, Flock Freight, som er verdsatt til 1,3 milliarder dollar, benytter seg av avanserte algoritmer for å sørge for at amerikanske lastebiler – som slagordet deres sier – «alltid kjører fulle». Kutt i antall transportturer er både kostnadsbesparende og fører til mindre karbonutslipp. Som Wall Street Journal rapporterte; «selskapet er et ‘certified B corporation’ da tjenesten er rettet mot miljømessige fordeler, noe som gir bedriften større spillerom til å balansere fortjeneste mot bredere sosiale formål.»
Dette er en trend som går lengre enn miljømessige fordeler. For eksempel bruker Fintech-selskapet Pagaya, (som ved børsnoteringen i 2021 ble verdsatt til $ 8 milliarder dollar), avanserte algoritmer for å hjelpe amerikanske forbrukere med å få innvilget lån som de anses som verdige å få tildelt, men som det nåværende og utdaterte systemet med FICO-kredittpoeng nekter å innvilge (For ordens skyld: Morten er rådgiver for Pagay). Nå kan folk, inkludert de fra lavere sosioøkonomisk status, få rimelige lån som de fortjener – men som dagens system ikke tillater – noe som igjen fører til mer likestilling i samfunnet.
Begge disse bedriftene, Flock Freight og Pagaya, er eksempler på gode forretningsideer, som både tjener penger OG er bra for planeten. Vi trenger mange flere av disse.
3. Jakten på bedre inspirasjon
For å skape en genuin «fortjeneste og formål»-bedrift, må ledere gjøre mer. De må bli mye flinkere til å inspirere sine medarbeidere. Ansatte, og spesielt unge mennesker, ønsker å jobbe på steder der arbeidet er meningsfylt – som når de føler at selskapet deres gjør noe bra for samfunnet eller miljøet (forestill deg å jobbe for Pagaya eller Flock Freight). Likevel er det ikke mange som føler dette på jobben sin, og de sier opp stillingene sine i hopetall (i USA kalles dette nå «the great reshuffle».)
En lønnsslipp er ikke lenger nok. Hvis du vil vinne kampen om talentene i de neste årene, må du tilby de ansatte en følelse av hensikt og lidenskap. Noe som fører til at de er begeistret for å komme på jobb og bidra til noe meningsfylt. Det betyr ikke bare å skape en forretningsmodell for fortjeneste og formål, men å ta modellen ut i selve organisasjonen også ved å snakke åpent om selskapets samfunnsoppdrag og vise til resultater.
Å være keiserleder, og snakke uten handling, er ikke lenger nok. Den gode nyheten er følgende: forskning fra Morten Hansens bok «Suveren på Jobb» viser at ansatte som opplever en sterk følelse av lidenskap og formål presterer bedre i jobben sin, fordi de er mer dedikert til å gjøre det godt for bedriften. Så det å pushe på for en samfunnsnyttig misjon i selskapet er ‘good for business’. Folk samles bak et slikt oppdrag, presterer bedre, og overgår samlet sett de konkurrerende selskapene som ikke gjør det.
Les også: Bærekraft krever mot
Hvor mange bedrifter er som keiseren uten klær når det gjelder ESG? Vel, det vet vi ikke. Men vi vet at vi trenger bedre rapportering slik at vi kan vite forskjellen mellom hvem som er falsk og hvem som er ekte. Enda viktigere er det at vi trenger selskaper som følger Karsten Warholms dictum «det er bedre med godt gjort enn godt sagt». Det innebærer å utforme disse forretningsmodellene for "fortjeneste og formål"-bedrifter, og inspirere de ansatte til å implementere dem.
Den gode nyheten? Mange ledere, gründere og selskaper jakter i disse dager på akkurat dette. Det er fremtiden for forretningsverdenen. Vil du lede eller ligge bak den trenden?
Artikkelen ble først publisert 18. november 2021. Den ble oppdatert 4. juni 2024.
Ofte stilte spørsmål om ESG
1. Hva er ESG og hvorfor er det viktig for bedrifter? ESG står for Environmental, Social, and Governance, og refererer til de tre sentrale faktorene som måles for å vurdere bærekraft og samfunnsansvar i en bedrift. Å fokusere på ESG kan forbedre bedriftens omdømme, øke avkastningen, redusere risiko og tiltrekke investorer som er opptatt av langsiktig verdi.
2. Hvordan kan ESG påvirke økonomiske resultater? Bedrifter som integrerer ESG i sin strategi kan oppleve bedre finansielle resultater over tid. Dette grunnet redusert risiko, økt effektivitet, forbedret omdømme, og at man tiltrekker investorer som er opptatt av bærekraftige investeringer. Studier viser at ESG-fokuserte selskaper ofte har lavere kapital- og driftskostnader.
3. Hva er de viktigste KPI-ene for å måle ESG? De viktigste KPI-ene vil variere avhengig av bransje, men generelt bør bedrifter vurdere miljøpåvirkning (karbonutslipp, vannforbruk, avfallshåndtering), sosiale forhold (arbeidsforhold, mangfold og inkludering, samfunnsengasjement), og styringspraksis (styresammensetning, etisk ledelse, anti-korrupsjonstiltak).
4. Hvordan kan vi integrere ESG i vår bedriftsstrategi? Start med å utføre en ESG-vurdering for å identifisere områder med forbedringspotensial. Sett klare mål og KPI-er, og integrer ESG i alle forretningsprosesser. Involver styret og ledelsen for å sikre forankring og engasjement på alle nivåer. Regelmessig rapportering og kommunikasjon om fremdrift er også essensielt.
5. Hvilke fordeler gir ESG-rapportering til virksomhetens interessenter? ESG-rapportering gir større åpenhet og ansvarlighet, noe som bygger tillit blant investorer, kunder, ansatte og andre interessenter. Det viser også bedriftens engasjement for bærekraft, noe som kan styrke relasjoner og forbedre bedriftens omdømme.
