«Jobb hver dag som om det er din siste ... og som om du skal være der for alltid.» Det er innstillingen du må ha som statsråd. Den konstante spagaten mellom kortsiktige resultater og langsiktige mål er nok en av de store likhetene mellom statsråder og interimledere.
Raske resultater
Å være statsråd er en midlertidig stilling. Listen over justisministere Norge har hatt de siste førti årene viser det. Den teller 22 justisministre! Tar vi bort de fire som satt lengst, er snittiden 1,1 år. Det minner mye om et tradisjonelt interimoppdrag, gjør det ikke?
Jeg ser også andre likheter. Som interimleder kommer du inn i en virksomhet fordi noe har skjedd. Kanskje forrige leder måtte gå, eller det var rot i økonomien. På kort tid skal du skape resultater – hvis ikke, må du ta hatten og gå. Det presset har du definitivt også som statsråd.
Se intervjuet med Jøran Kalmyr på Interimdagen 2021:
Tenke framover
Samtidig må du tenke framover. Det du gjør vil ha konsekvenser for mange, lenge etter at du er ute av lederstolen. Slik en sprinter løper sin stafettetappe og gir alt for Norge, må også du løpe, så overleveringen til nestemann eller -kvinne blir vellykket.
Hadde Donald Trump hatt mer av den ansvarsfølelsen, som han dessverre var blottet for, hadde han hatt en bedre exit og gjort mer nytte for landet sitt. Heldigvis finner jeg den ansvarsbevisstheten hos de aller fleste statsråder jeg har møtt og kjent. Det er også en kvalitet jeg vet er viktig hos interimledere.
De ansattes forventninger
Men det er også store forskjeller mellom statsråder og interimledere. En av dem er hva de ansatte forventer. Et departement er rigget for stadige lederskifter. Det er forventet. Med et glimt i øyet kan man si at politikere kommer og går, men politikken består.
En interimleder møter ofte en annen situasjon. Virksomheten har kanskje vært gjennom en negativ hendelse, og mange kan være demotiverte, frustrerte eller usikre på fremtiden. Da må man tenke annerledes enn en statsråd.
Effektivisering
Når du møter utfordringer i det offentlige, risikerer du ikke konkurs eller et svakt resultat. Men det kan bli mye bråk. I det private merkes det fort på bunnlinja.
Et av problemene i det offentlige er at folk er altfor opptatt av hvor mye penger de skal bruke, og altfor lite interessert i hvordan de kan bruke dem bedre. Derfor er det vanskelig å effektivisere. Når det kommer dit hen at du må definere hvem som er overflødige, kommer protestene. Det sitter langt inne å fjerne årsverk.
Det oppleves naturligvis urettferdig når du som eier av en eksportbedrift har effektivisert og gjort det som smerter og koster, og du så får en ekstraregning fra staten, fordi de ikke gidder å gjøre den samme jobben.
Det å få inn den holdningen i det offentlige har jeg brukt en del tid på, blant annet i arbeidet med Politireformen og Domstolreformen.
Når jeg tenker etter, er det svært mange likheter mellom det å være statsråd og det å være interimleder. En ting er sikkert: Vi trenger både statsråder og interimledere, som kan skape kortsiktige resultater til det beste for landets og virksomhetenes langsiktige fremtid.
Se foredraget til Jøran Kallmyr på Interimdagen 2021 her:
