Begge er innleide ressurser. Begge hjelper bedrifter med å løse komplekse utfordringer. Men bare én av dem trues av kunstig intelligens. Accenture har sagt opp over 11 000 konsulenter globalt, og i Norge varsler Deloitte at inntil 100 må gå. Men mens KI overtar konsulentens tradisjonelle rolle med analyse, planer, strategier, er interimledere mer etterspurt enn noen gang. For selv om ChatGPT kan knuse tall og analysere data, kan den ikke utløse energi som bygger kultur og skaper prestasjoner.
Strategien ikke lenger er flaskehalsen
De fleste bedrifter har ikke et strategiproblem. De har et gjennomføringsproblem.
Med tilgang til Copilot og andre KI-plattformer er det enklere enn noen gang å meisle ut strategier og planer. Men å få organisasjonen til å bevege seg? Å ta de tunge valgene? Å bygge tillit når folk er usikre? Det er fremdeles en kunst som krever erfaring, lederevner og fingerspitzengefühl.
Harvard Business Review dokumenterer at AI-verktøy nå overtar datainnsamling, analyse, modellering og rapportskriving, oppgaver som tidligere fylte dagene til juniorkonsulenter hos McKinsey, BCG, Bain og Deloitte. Men AI kan ikke lese rommet, forstå den uformelle makten, eller bygge broer mellom mennesker som ikke stoler på hverandre.
Og når virksomheter blir digitalt modne og lærer å ta i bruk kunstig intelligens selv, blir konsulenter en budsjettpost som kommer under stadig større press fra CFO-er som ønsker å kutte kostnader.
Som Christian Haaland, sjefskonsulent og fasilitator, formulerer det: «Det er ikke nok å løse en oppgave eller gjennomføre et prosjekt. Du må skape en ny form for verdi.»
Og nettopp her skiller interimledelse seg fra rådgivning.
Konsulenten leverer en rapport.
Interimlederen leverer et resultat.
Interimledere er handlekraftige ledere som får ting gjort
La meg beskrive det slik Sverre Holen, grunnleggeren av Interimleder AS, gjorde allerede i 2016: Interimledere er ikke konsulenter. De er operative gjennomførere. De kommer ikke inn med en PowerPoint-presentasjon og en rapport. De kommer inn med mandat til å ta styringen og ansvaret for å levere.
Typiske kjennetegn:
- Lang ledererfaring (ofte i en alder på 50+)
- Har løst tilsvarende utfordringer før
- Leverer fra dag én, uten lang innkjøringstid
- Stor arbeidskapasitet og dokumenterte resultater
- Ønsker fleksibilitet, ikke fast jobb
- Sultne på å lykkes gjennom å skape resultater
Ta for eksempel Ken Ove Nyhus, som trådte inn som interim CEO i Vectura, Norges ledende distributør av drikkevarer, da selskapet trengte å styrke lønnsomheten uten økt omsetning.
Ved hjelp av AI kunne man nok kommet opp med noen titalls strategier for kostkutt og effektivisering, men det krevde menneskelig lederskap å få 200 ansatte til å faktisk gjennomføre dem.
På ett år forbedret Nyhus bunnlinjen med 15,7 millioner kroner, reduserte skadefravær og bygde en kultur for gjennomføring. Som styrelederen uttrykte det: «Interimledere har større frihet til å gjøre nødvendige endringer til det beste for selskapet og trenger ikke å bekymre seg over popularitet.» Etter at kontrakten løp ut, valgte styret å tilby fast ansettelse.
Og dette er bare én av mange lignende historier.
Gjennomføring vinner
I disse dager skorter det ikke på ideer, strategier eller analyser. Det som ofte mangler, er folk som får ting gjort.
BI-dosent Espen Andersen er tydelig på at KI fører til at vi ikke trenger like mange konsulenter som før, da teknologien er «god nok, og mye rimeligere».
Men interimledelse blir bare enda mer kritisk, fordi den handler om det kunstig intelligens aldri kan gjøre: bygge tillit, lede mennesker gjennom usikkerhet, og ta ansvar for at endringen faktisk skjer.
Som Christian Haaland skriver: «Teknologi alene skaper ikke verdi.»
Nei. Det er det mennesker som gjør.
