Via mine ekspedisjoner de siste 30 årene har jeg sett klimaendringene på så nært hold som det er mulig å se dem. Den siste store turen tok jeg i 2019, sammen med Mike Horn fra Sør-Afrika. Turen vår, «Over Nordpolen i mørket», handlet mye om ledelse, tro på egne evner og tro på prosjektet. Turen etterlot meg med nyttige erfaringer fra krysningspunktet mellom prestasjons- og bærekraftsledelse, som jeg gjerne vil få dele.
Jeg hadde fulgt med på satellittbilder over Polhavet i flere år, og la merke til at det ofte dannet seg en bukt inn i isen nord for Ny-Sibirøyene. Den bukten ville gjøre det mulig for oss å seile så langt som mulig inn i Polhavet. Deretter skulle vi gå på ski til Nordpolen og fortsette over mot iskanten nord for Svalbard.
Den eneste tiden du kan gjøre denne type ekspedisjon er på høsten. Bare da er isen på et minimum – like før det begynner å fryse på. Siden vi nærmet oss vinteren, innebar det også at vi måtte gå over Nordpolen i mørket. På Nordpolen går solen ned 23. september og står ikke opp igjen før et halvt år senere.
Ekspedisjonen var utfordrende, men vi overvant utfordringene og nådde målet vårt etter 87 dager – to dager på overtid.
Fra ekspedisjon til ledelse
Turen «Over Nordpolen i mørket» handlet mye om ledelse, tro på egne evner og tro på prosjektet. Mike og jeg stolte 100% på hverandre. Kjedet er jo så svakt som det svakeste leddet, men det er også så sterkt som det sterkeste leddet. Oppgavene ble derfor fordelt mellom oss deretter, noe som kontinuerlig drev ekspedisjonen fremover.
Mine turer og ekspedisjoner handler generelt mye om ledelse – og ikke minst det å lede seg selv, men også det å finne løsninger på problemer. Når du går over Nordpolen i mørket så kan du jo ikke bare gi opp. Du kan synes synd på deg selv, men på et eller annet tidspunkt må du stille deg selv det viktige spørsmål «Ok, dette har skjedd – så hva gjør jeg nå?».
Det første jeg gjør i planleggingsfasen er derfor å kartlegge de største problemene turen kan by på. Hvis du skjønner problemet, vil du – i min erfaring – alltid kunne finne en løsning. Det andre jeg gjør er å sette en dato, finne flybilletten og bestemme meg for en dato – hvis ikke øker sjansen for at du aldri komme deg av gårde eller prioritere
– Alle situasjoner har et positivt og et negativt element i seg
Enhver leder har naturligvis et stort ansvar overfor mange mennesker. Selv har jeg ansvar for at turen blir vellykket – i tillegg til å komme hjem med livet i behold. Det handler om å ta de gode avgjørelsene og innse at de fleste situasjoner kan snus til noe positivt. Alle situasjoner har i seg selv et positivt og et negativt element i seg, og vi kan bestemme oss for hvilken av de sidene vi ønsker å lande på. Med et slikt utgangspunkt så blir utfordringer plutselig ikke så ille lenger. Det er da veien opp fra kjelleren begynner; når man velger veien som fokuserer på løsningen istedenfor problemet.
Hva har fått meg til å utvikle dette synet på problemer? Jo, det er erkjennelsen om at det er kampen som gjør hele turen interessant. Hadde alt vært lett og grei skuring så hadde det ikke vært like morsomt, og jeg ville nok aldri holdt på med dette. Det ligger veldig mye problemer i kampen, og hvis du ikke tar tak i det og finner løsninger, så kommer du aldri helt i mål. Dette er ting som gjør livet spennende – verden går tross alt videre ved at kloke hoder setter seg ned sammen for å finne gode løsninger på problemer.
Å ta lederrollen innen bærekraft er en stor ledermulighet
På mine turer har jeg utvilsomt opplevd bærekraft tett på kroppen, og jeg tenker at det er en stor ledermulighet å ta lederrollen på de feltene som gjør at vi kan komme oss mot en bedre og mer bærekraftig verden. Hvis du tenker på det så er ordet bærekraft ‘enten-eller’. Enten er noe bærekraftig, eller så er det ikke det. Litt som med tillit; enten har du tillit eller så har du ikke det.
Men bærekraftsbegrepet brukes litt for vidt, derfor tror jeg av man som leder må tenke seg godt om og stille seg spørsmålet på et personlig plan, nesten som et spørsmål om moral; er du en del problemet? Hvis svaret er ja, så må du også være en del av løsningen. Selv ønsker jeg å kunne se meg selv i speilet i fremtiden, og vite at jeg i det minste gjorde noe – at jeg tok et aktivt valg om å være en del av løsningen. Om så bare litt.
Vi må huske på hvor verdifulle isbreene både er og har vært for livet på jordet. Det er tross alt breer som har gnagd ut hele landet vårt, med fjell og daler, og lagt igjen en hyggelig liten rad med beskyttende øyer utenfor kysten vår. Det er jordens kjøleskap vi snakker om, og verden balanserer på kulda fra disse breene – som også inneholder det største ferskvannsreservoaret på jorda.
Som leder og problemløser tror jeg selvsagt at vi kan løse dette. Med en stor felles innsats kan vi klare å lande med begge beina på jorda, til slutt. Samtidig så er det store svarte skyer i horisonten som ikke er så oppløftende, så jeg forsøker å formidle budskapet så godt jeg kan; nemlig at klimaendringene som vi møter på nå – det er den største utfordringen menneskeheten har stått ovenfor.
