Hva har en polfarer og en interimleder til felles? Mer enn du kanskje tror, er svaret. Dette ble veldig tydelig da Børge Ousland og jeg sto på scenen under Interimdagen 2018 og snakket om utfordringene vi har møtt, og hvordan vi har taklet dem. I dette innlegget deler Børge og jeg våre perspektiver på hva som kreves av en interimleder og en polfarer, og på hvilken måte vi er like.
Børge Ousland trenger neppe noen lang introduksjon. National Geographic har omtalt ham som «arguably the most accomplished polar explorator alive” og det er vel ikke feil å kalle han vår tids Nansen. Børge var den første personen som fullførte en soloekspedisjon til Nordpolen uten etterforsyninger, og den første som på egen hånd krysset Antarktis kyst til kyst via Sydpolen.
Du må elske utfordringer!
Børge: Da jeg på Interimdagen hørte Jøtul-sjefen, Nils Agnar Brunborg, og Ingrid Tjøsvold fra Lämminkainen, fortelle om hvordan de likte seg nede i gjørma, og at de ble trigget av røde tall, er det for en polfarer lett å kjenne seg igjen i det. Om jeg ikke kravler så mye i gjørma, så trives jeg veldig godt i snø og is.
Folk som har sett på TV-klipp fra ekspedisjonene mine, hvor jeg svømmer gjennom råker fra isflak til isflak i Arktis med hodelykt fordi det er midt på vinteren og bekmørkt, fra episoder med nærgående isbjørner eller forsering av skruis, stiller meg ofte kontrollspørsmål, som: «Du er jo 56 år. Du holder vel ikke på med sånt ennå?» Men jo, det gjør jeg faktisk.
Akkurat nå jobber jeg med prosjektet Ice Legacy, hvor jeg og franskmannen Vincent Colliard skal krysse de tjue største isbreene i verden på ski. Det å elske utfordringer er noe jeg tror man er født med, og noe man dør med.
Vegard: Børges fortellinger inspirerer meg stadig. Han har bevist at han klarer det umulige gjennom ferdigheter i forberedelse, planlegging og gjennomføring. Vi interimledere har mye å lære av dette. Skal vi lykkes på vår etappe ligger mye av suksessen i forberedelsene, men også i erfaringen. Har vi erfart lignende utfordringer tidligere, og vi har lyktes, blir vi motivert til å ta neste steg og neste oppdrag. Vi lærer oss å elske utfordringene.
Du må være forberedt, ha fokus og like ferden
Børge: Helt fra barndommen har jeg vært fascinert av folk som Nansen, Amundsen og Johansen, som gjennom studier, planlegging og trening forberedte seg på og senere gjennomførte ekspedisjoner som ingen hadde klart tidligere. Å gå i disse menneskenes fotspor og selv gjennomføre noe som for mange vil føles umulig, gir en veldig tilfredstillelse.
Men uansett om du er toppleder eller polfarer, er det du alene som står ansvarlig for ekspedisjonen eller endringsprosjektet. Det er ingen som kommer og redder deg om noe går galt. Den eneste du kan stole på er deg selv, så sikkerhet er ditt personlige ansvar. Når du er flere tusen kilometer fra nærmeste menneske, med temperaturer som forsvinner fra gradestokken, omgitt av rovdyr som har lyst til å spise deg, er det mye som kan gå galt. Men det har du selvsagt tenkt over på forhånd. Du har ikke pakket ned geværet i pulken, men du har en pistol i beltet, som du på få sekunder kan ha i hånden om det skulle være nødvendig.
Vegard: Når man hører Børge snakke om sine turer er det ingen i salen som er i tvil om at han elsker det han gjør! Slik er det også for gode interimledere. Vi har «passion» for kunden og situasjonen vi skal inn i, vi har vært ute en vinternatt før og har den erfaringen som kreves. Det gir oss den porsjonen av selvtillit, motivasjon og glede som vi trenger for å kunne løse oppdraget vi har blitt leid inn for å løse.
Du må lære av hver ekspedisjon du gjør og forberede neste
Børge: Hver ekspedisjon man gjør legger et fundament for den neste. Den mest krevende ekspedisjonen jeg har gjort må være vinterturen til Nordpolen i 2006 – på den mørkeste, kaldeste og verste tiden på året. Den gjennomførte jeg sammen med sør-afrikaneren Mike Horn.
Mange lurte kanskje på hvorfor jeg valgte en afrikaner til en tur som dette. Sannheten er at hadde jeg valgt noen med lignende bakgrunn som meg selv, så hadde vi ikke hatt den brede og dype plattformen å planlegge denne turen på som vi fikk med Mikes bakgrunn. Han hadde reist jorden rundt langs ekvator til fots og med seilbåt, hadde padlet ned hele Amazonaselven på en flåte og forsert Afrikas jungler på egen hånd. Han hadde verdifull erfaring og hadde bevist at han var en stayer.
Når du gjør ekspedisjoner som dette, legger du livet ditt i makkerens hender, og han gjør det samme. Mike og jeg gjennomførte den strabasiøse Nordpol-turen med suksess, og kom fram til kreative løsninger på hindre vi møtte, fordi vi hadde en så variert bakgrunn. Jeg tror man kan dra paralleller til hvor viktig det er for en toppleder eller interimleder, å velge ut det riktige teamet til oppdraget man skal gjennomføre. Feil person på feil sted kan få dramatiske konsekvenser, enten man er i isødet eller leder en omstillingsprosess.
Vegard: Børge har vokst opp i et hjem hvor friluftsliv var en naturlig del av familielivet og har hele tiden skjøvet grenser, vunnet nye erfaringer og satt seg nye mål. Lenge før han, Geir Randby og Erling Kagge satte beina på Nordpolen, hadde han fått verdifull erfaring fra krevende operasjoner, blant annet som dykker i Nordsjøen og som marinejeger.
Vi interimledere er jo også et produkt av gener, oppvekst, utdanning, og ikke minst vår ledererfaring. Vi liker det vi lykkes med, og vi lykkes med det vi liker. Over tid blir vi erfarne og «oversized leaders», som kollega Philippe Soullier liker å kalle det.
En interimleder oppsøker røde tall. En polfarer oppsøker blåhvit skruis. Folk flest unngår disse landskapene. Folk flest ser ikke det vakre i dem. Folk flest søker komfort. Men noen få kjenner på den magnetiske tiltrekningen og begir seg ut for å overvinne det umulige.
