Alle typer eierskap har mulighet til å være modige og bærekraftige, men det forutsetter at man forstår naturen og drivkreftene i sin type eierskap og bruker forutsetningene til sin fordel. Til syvende og sist handler det også om mentalitet og mot, uansett hvilken eiermodell det er snakk om.
Gjennom min tid i Interimleder, hvor vi jobber med alle typer eierskap, har jeg gjort meg noen erfaringer og tanker rundt dette viktige temaet. At ulike eierskap har fordeler og utfordringer som spiller inn når virksomheten skal utvikle seg langsiktig og bærekraftig, er det ingen tvil om.
PE-selskaper: Har vekst- og endringsgenet naturlig
Private Equity-selskaper er endringsorienterte av natur og drevet av vekst. De vil alltid søke etter å investere i bedrifter med vekst- og utviklingspotensiale, og stadig flere legger vekt på bærekraftige forretningsideer.
PE-selskaper er modige og offensive av natur og burde ha "gener" for å jakte fremtidens løsninger, det være seg ny teknologi, innovasjon og nye bærekraftige tilbud til samfunnet.
Familieeide selskaper: Like mange historier som selskaper
I et familieeid selskap vil det først og fremst være den enkelte families eiermentalitet som avgjør hvor bærekraftig virksomheten drives. Noen vil velge å styre etter kortsiktige mål, mens andre setter etterfølgende generasjoners fremtid først.
Et eksempel på det siste er styreleder i Jotun, Odd Gleditsch (d.y.), som med et langsiktig perspektiv tok risiko og tapte penger i ni år før investeringer i Saudi-Arabia endelig lønnet seg. Det uttalte målet til Gleditsch er å styre Jotun på en bærekraftig måte som gjør at barnebarna skal leve like godt av investeringene som han selv, og hans far og farfar før ham.
LES OGSÅ: Generasjonsskifte - hvem stoler du på når virksomheten skal leve videre?
Børsnoterte selskaper: Utfordring å se langt frem
Bærekraftig utvikling krever at man tenker lenger enn neste kvartalsrapport. Jeg tror flere børsnoterte selskaper bør legge mer vekt på bærekraftige historier som fremtidens aksjonærer tror på. Da går kursen opp.
Ta for eksempel Airbus som går sammen med Rolls Royce og Simens om å utvikle elektriske flymotorer. Det gir meg lyst til å kjøpe aksjer. Ikke fordi de tjener penger i dag, men fordi de trolig gjør det i fremtiden!
Schibsted turte å kannibalisere på egen portefølje, men ville kanskje blitt straffet kortsiktig på børsen med mindre historien om fremtiden fenget fremtidens aksjonærer. Aksjonærene i Kodak var nok fornøyde lenge, men så…
Å vurdere bærekraftige løsninger i børsnoterte selskaper krever en vilje til å se fremover, og ikke styre bilen etter sladrespeilene. Historien om fremtidens bærekraftige løsninger og inntekter vil tiltrekke seg nye og offensive aksjonærer! Både eiere, styrer, revisorer og ledelse må ta sitt ansvar her, slik at levetiden til børsnoterte selskaper blir lenger enn de dystert spådde 5-10 år.
LES OGSÅ: Hvorfor du som styremedlem og leder bør ta risiko
Samvirker og medlemseide selskaper: Tuftet på bærekraft
Samvirker er i seg selv tuftet på tanken om bærekraftig virksomhet. Men i en en slik eiermodell, hvor man «eier» og råder over ressursene, kan det også være lett å tenke at man er mindre berørt av endringer og overlever uansett hva som skjer. Noen kan til og med falle for fristelsen å ikke fornye seg – hvilket kan være ganske så fatalt når andre finner nye og smartere måter å utnytte ressursene på.
Vi kjenner til eksemler på slike som må avvikle når konkurrerende løsninger rett og slett er mer bærekraftige og treffer markedet raskt og effektivt, og setter det etablerte på sidelinjen.
Tine, på sin side, er av folket kåret til årets mest bærekraftige selskap i Norge. Tine er etter min mening et godt eksempel på et samvirke som lykkes. De har det naturlige forvaltningsperspektivet og skjønner at de må jakte fremtidens løsninger sammen med sine eiere og, ikke minst, kunder.
Statseide selskaper: Politikken gir føringene
Staten representerer hele det norske samfunnets evne til å drive bærekraftig, men er kanskje også den eieren som raskest «glemmer» bærekraft i sitt eierskap, fordi det er så mye annet å gjøre og tenke på. Politikernes 4-årssyklus er også en utfordring for langsiktighet.
Regjeringer kan utgjøre en reell forskjell ved å tenke bærekraftig. Foregangseksempelet på bærekraftig lederskap er Gro Harlem Brundtland. Rapporten «Vår felles fremtid», også kalt Brundtlandrapporten, er 30 år i år. Det var i denne rapporten at uttrykket bærekraftig utvikling ble brukt for første gang, og det har skjedd mye siden da. Også nåværende statsminister jakter fremtidige, bærekraftige løsninger etter oljen, samtidig som det er noen vippesaker hun må håndtere. Mitt inntrykk er at norske politikere totalt sett gjør mye bra for å legge rammebetingelser til rette for nye, bærekraftige løsninger. Som eier har nok Staten en god del å gå på dog, hva gjelder aktivt eierskap i sine porteføljeselskaper.
LES OGSÅ: Velg din eier og leder med omhu
Er styre og ledelse bærekraftig? Eierskapets ansvar.
Som eier må man bidra til den riktige mentalitet, samt nødvendig dynamikk i styre og ledelse. Er det de samme styremedlemmene og den samme ledelsen som skal løpe neste etappe inn i fremtiden? Hva kreves av kjønn, alder, «gener» og kompetanse? Eiere, styremedlemmer, ledere – alle er vi mennesker med ulike kvaliteter. Knallgode på det vi kan best, men ingen av oss er 100 % multiverktøy! Det du trenger - når du trenger det (godt, gammelt slagord fra et børsnotert selskap med staten som største eier).
I en tidligere bloggartikkel skrev jeg at bærekraftig ledelse er ikke for pyser. Det er heller ikke bærekraftig eierskap! Som eier må du våge å utfordre det eksisterende og gi rammevilkår for å ta modige valg – selv om det kan innebære stor risiko.
Norge har noen naturgitte fordeler når det gjelder bærekraft, og disse kan vi utnytte både nasjonalt og globalt. Mulighetene er der, og fremtiden er for de modige som griper dem!
Er du opptatt av morgendagens ledelse? Få med deg Interimdagen 2018 som arrangeres onsdag 31. januar 2018. Se hele programmet her.
