Komfortsonen din er ikke bærekraftig, fastslo Sri Sri Rhavi Shankar under Clean Air Games’ miljøseminar Bærekraftig fremtid krever modige investeringer. Et seminar som viste at ledere som har turt å tenke annerledes og gjøre modige valg for fremtiden, har fått avkastninger på sine investeringer i bærekraft. Clean Air Games er rammen for dette seminaret, og med idretten som gallionsfigur har arrangementet som visjon å sette bærekraft på dagsorden. På Nobels Fredssenter opplevde vi ledere som virkeliggjorde vårt mantra om bærekraftig stafett i lederposisjon; de er først, de tør å satse, og de overlater levedyktige organisasjoner til nye ledere.
Se høydepunkter fra seminaret Bærekraft krever modige investeringer.
Kunsten å leve
Hva kan en indisk guru lære norske toppledere om avkastninger og ledelse? Ganske mye, skulle det vise seg. Innledningsvis nevnte jeg dette med komfortsonen. Rhavi Shankar’s tilnærming til dette er at vi trives alt for godt i komfortsonen. Det er en evolusjonistisk betingelse; holder vi oss i en trygg sfære, øker vi sannsynligheten for overlevelse.
Denne kunnskapen må vi som ledere også legge til grunn når vi vil skape endring. Hans poeng var at vi som ledere ikke bare kan forsøke å få folk til å endre adferd, vi må endre tankesett og holdninger, som igjen endrer adferd. En ydmyk tilnærming til endringsledelse som vi alle har noe å lære av.
Èn ting er å snakke høytsvevende om ledelsesfilosofi, noe ganske annet er å være tro mot sin overbevisning og skape resultater. Rhavi Shankars meritter er imponerende i så måte. Gjennom sin bevegelse, The art of Living, har innsatsen på mikronivå og skapt resultater på makronivå.
Mest beskrivende er arbeidet med å lære opp 2,2 millioner bønder i å utnytte jorda mer effektivt og samtidig mer bærekraftig. Gjødselkostnadene er redusert med 75- 90% samtidig som overskuddet er økt med 63% som følge av å legge om til økologisk produksjon. –Vi har bevist at økologisk landbruk er bærekraftig, sa Rhavi Shankar.
Les mer om Rhavi Shankar og the Art of Living her.
Tør du gå foran?
Det var helt naturlig for direktøren ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres å vise sammenhengen mellom fred og bærekraft. Bærekraft har ALT med fred å gjøre, sa Tørres, og viste til alle konfliktene rundt i verden som skyldes kamp om naturressursene.
Tørres’ erfaring fra oljefondets etiske råd ga henne verdifull kredibilitet i forsamlingen. –Vår overbevisning om at etikk er butikk har vist seg å holde vann, og mange næringslivsaktører er i dag mer fremoverlente når det gjelder bærekraft, enn mange regjeringer, sa Tørres.
I samtale med Rhavi Shankar kom de til en interessant passiar om demokratiet. Mens Tørres’ ståsted var at en sterk stat og et åpent demokrati er viktige forutsetninger for å løse disse problemene, hadde Rhavi Shankar en overraskende betraktning: Han mente at befolkningens grunnleggende skepsis mot å ta noen avgjørende steg fremover er ekstra krevende i demokratier. Fordi vi har det bra her. Utfordringen blir å få oss til å se hvordan livet ville vært hvis grunnleggende behov ikke var oppfylt.
Dette brakte dem over på lederskapsbetraktninger, og Shankars to dimensjoner handlet om at vi må tørre å gå foran. Ikke alle har motet og staheten, men som leder må du ha det – også må du jobbe med å snu oppfatninger og tankesett.
Liv Tørres viste til Nelson Mandelas ledelsesfilosofi og hvordan han snakket om å lede ved å gi medarbeidere plass og dytte dem framover, men å gå i front selv når det er kriser. Hun brukte en episode fra apartheid-tiden til å illustrere dette.
Under en mars som demokratibevegelsen arrangerte, fikk lederen fullstendig panikk da de skulle gå inn på et stadion i et såkalt homeland. Han benyttet anledningen til å forsvinne på toalettet. Resten av opptoget gikk inn og ble møtt av maskingeværkuler. En ny tragedie var et faktum. Han unnskyldte seg senere for sitt svik, men hendelsen viser at som leder må man forstå når man skal lede fra tilbaketrukket posisjon, og når man skal gå i front.
Gi andre en sjanse
Katapult Ocean er en akselerator som hjelper nye virksomheter med å realisere ideer som har positiv innvirkning på havet. Maren Hjort Bauer er CEO for dette selskapet som er et forbilledlig eksempel på at bærekraft og økonomisk vekst går hånd i hånd.
- De våger å gi fremtidsrettede og tøffe oppstartsselskaper en mulighet til å virkeliggjøre sine ideer og skape vekst.
- De skaffer investorer og risikokapital til prosjektene med den visjonen at de skal gi god avkastning
- Alle prosjektene handler om å utnytte havet på en bærekraftig måte eller løse åpenbare og langvarige problemer som overbeskatning av ressurser, forsøpling og forurensing.
For Bauers selskap er det å være utenfor komfortsonen en forutsetning for å lykkes. Uten å ta risiko, og uten at lederne på alle nivåer viser mot og evne til å endre tankesett, har ikke Ocean Katapult noen prosjekter å virkeliggjøre.
Idrettens posterverdi
Steinar Hoen fra Bislett Games er meget bevisst på sin egen rolle som verdiformidler. Når idretten går foran og viser at endring er mulig, har det meget stor både verdi både faktisk og symbolsk. Det blir sett og lagt merke til.
Under Hoens ledelse har Bislett Games beveget seg fra å være et oljesponset event med et kraftig klimaavtrykk til å bli et nullutslippsarrangement. De er nå ISO-sertifisert på bærekraft og har gjort en rekke tiltak for å få til dette. Når det kommer til lønnsomme investeringer i bærekraft, er dette eksempelet imponerende: På taket av Bislett stadion er det nå investert i solcellepaneler med batterilagringsanlegg basert på brukte elbilbatterier. Investeringen er nedbetalt i løpet av 12 år, og anleggets levetid gjør at Bislett stadion kommer til å produsere gratis strøm i over 20 år fra nå.
Hoen fortalte at arbeidet de gjør styrker profilen og bygger merkevaren Bislett Games. Dette bidrar til å sette internasjonalt søkelys på bærekraft i idretten.
Grønn vekst i transportsektoren
Det er ingen lett oppgave Ruter står overfor når de skal får folk til å la bilen stå til fordel for kollektivtransport. Langvarig satsing og politisk velvilje har likevel gitt resultater. Resultater de bruker til å sette nye, modige mål. Organisasjonen omfavner den teknologiske utviklingen og ser muligheter der andre sliter med å se hvordan de skal tilpasse seg endrede politiske rammebetingelser og harde trender.
Kollektivtrafikken har økt med 4,2 prosent i Oslo og Akershus. Det er mer enn det dobbelte av befolkningsveksten, og økningen går på bekostning av biltrafikken, som flater ut.
Ruters visjon om bærekraftig bevegelsesfrihet materialiserer seg allerede, men nye mål er satt. Innen 2028 skal Ruters transportvirksomhet være helt utslippsfri. Her er det på sin plass og minne oss selv på at selskapet driver med kollektivtrafikk, og det i en region med mellom 1 og 1.5 millioner innbyggere!
Koss sitt kall
Seminaret avsluttet med et kraftfullt og inspirerende innlegg fra en opplagt Johan Olav Koss. Han fikk salen med på en aldri så liten øvelse som utfordret finmotorikk og reaksjonsevne. Aller mest beveget han dog salen med sin historie om organisasjonen han har grunnlagt, Right to Play. Han viste at når mennesker i nød gis mulighet til trygghet og vekst, skapes ringer i vannet som påvirker levekårene til hele regioner. Koss var uangripelig i sin argumentasjon for at bærekraft og fortjeneste er mulig til samme tid.
Koss hadde også en betraktning om at han nå har overlatt roret i Right to Play til nye krefter. Lederskifter går fint når organisasjonen er sunn og skiftet er forberedt, mente han. Ikke ulikt en herværende bloggredaktørs mantra om bærekraftig stafett i lederposisjon; det holder ikke bare å løpe det beste man kan på sin etappe, man må gjøre vekslingen slik at neste utøver får muligheten til å løpe sin etappe optimalt.
Koss' visjoner oppsummerte et inspirerende seminar på glimrende vis og etterlot ingen tvil om at bærekraftige investeringer er lønnsomme. Vi som var til stede styrket vår overbevisning om at dette er mulig, og at realismen i slike endringer ligger i forståelsen av at de møter motstand og tar tid. Derfor trenger vi ledere som tør å gå i front.
