I mange private selskaper er det ofte flere eiere som er involvert. Noen ganger kommer man i en situasjon hvor noen vil selge bedriften og andre ikke. Hva gjør du i en slik situasjon?
Minoritetsaksjonær
En minoritetsaksjonær er en person som har en mindre del av aksjene i et selskap og dermed ikke kan bestemme hva som skal gjøres i selskapet. I mange familiebedrifter finnes det slike minoritetsaksjonærer som er mer eller mindre passive eiere.
En dag kommer spørsmålet til deg som er majoritetsaksjonær: De vil gjerne selge aksjene sine og få frigjort penger. Hva gjør du da? Det kan også være motsatt, nemlig at du som majoritetseier ønsker å selge og de andre ikke. Problemstillingen er uansett relevant.
Hvordan løser man en slik situasjon?
Det finnes ikke noe standard svar på hva man skal gjøre når man er uenige om å selge bedriften, men mye avhenger av om du har en tydelig avtale eller ikke.
Dessverre er det ofte slik at det ikke alltid ligger noen klare og gode avtaler i bunn. Den gang man startet opp var man enige om hva man skulle gjøre og "papirarbeid" var ikke det som stod i fokus!
La oss se på hva konsekvensene er for begge disse scenariene.
> Les også: 10 gode råd når du skal selge bedriften
Med aksjonæravtale
En god aksjonæravtale forebygger fremtidige konflikter og gir aksjonærene spilleregler for hvordan de skal løse slike situasjoner. En aksjonæravtale kan opprettes når som helst, så få den på plass for å sikre at situasjonen går smertefritt for seg når og om den skulle oppstå. Har dere kommet så langt at dere er uenige om salg eller ikke salg er det nok vanskelig å få på plass en slik avtale.
Naturlige punkter i en aksjonæravtale er bl.a.:
- Tydelig beskrivelse av hva som skjer hvis en aksjonær ønsker å trekke seg ut av firmaet
- Tydelig beskrivelse av hvem som har forkjøpsrett til aksjene
Har du en slik avtale så har du et regelverk som alle må forholde seg til. Det er vanlig praksis at de andre aksjonærene har forkjøpsrett hvis en ønsker å selge seg ut. Avtalen inneholder også ofte en klausul om at det skal foreligge et reelt tilbud på aksjene til den som ønsker å selge seg ut. Da blir det opp til de andre aksjonærene å vurdere hva de vil gjøre - om de ønsker å tre inn og kjøpe aksjene.
Et tema som kan skape strid er selvsagt spørsmålet om hvorvidt tilbudet er reelt. Derfor er det i aksjonæravtaler også vanlig med en klausul om at hvis man ikke er enig om prisen kan avtalen ha en passus om voldgift for å fastsette riktig pris. Det er bedre å ha en aksjonæravtale enn å ikke ha noen ting, men selv med en avtale i bunn kan det bli strid mellom aksjonærene.
Uten aksjonæravtale
Har man ikke en aksjonæravtale så er situasjonen mer komplisert. Da er det aksjeloven som gjelder og firmaets vedtekter.
Har du en minoritetsaksjonær som vil selge seg ut er det nok i slike situasjoner lurt å ta kontakt med en advokat, da dette kan være en ganske kompleks situasjon å håndtere.
Det beste man kan gjøre er etter min mening å snakke sammen. Hvis det ikke er stor fiendskap mellom partene så løser det meste seg ved at man setter seg sammen og har en åpen prat om temaet. I en slik prat må det også være fullstendig åpenhet og ærlighet. Spesielt viktig er det å finne ut hvorfor vedkommende ønsker å selge seg ut:
- Er det på grunn av en personlig, vanskelig økonomisk situasjon?
- Er det på grunn av at vedkommende ikke er enig i måten selskapet drives på?
- Er han/hun redd for at verdiene i selskapet forvitrer under nåværende ledelse?
- Er det fordi aksjonæren føler at han/hun har for lite å si?
- Vil vedkommende gjerne ha større innflytelse?
- Kanskje aksjonæren ønsker styreplass?
Det finnes flere slike spørsmål som må stilles, men det viktigste er at man har en åpen dialog rundt dette. Det kan også være en ide å ha med en "nøytral" person som kan være en form for pådriver og møteleder. Det må da være en person som begge parter aksepterer og respekterer.
