Ledelse kan læres og trenes. Men for å bli skikkelig god, må du ha riktige gener også. Kulestøteren bør trene kulestøt og ikke maraton. Gener er like viktig i ledelse som i idrett.
Medfødt eller tillært?
Vi er vel alle enig i at med mye trening kommer vi langt, uansett hva vi holder på med. Vi blir heller ikke skikkelig gode uten trening. Enten det er idrett eller andre forhold i livet. Vi vet også at alle mennesker er forskjellige, med forskjellige egenskaper både fysisk og psykisk. Ingen kan bli en ny Usain Bolt uten å ha noen vesentlige medfødte egenskaper. De færreste har dem. Hva da med ledelse? Er det mulig å bli den beste lederen uten å ha noen medfødte egenskaper? Man kan trene mye både i form av grundig opplæring og praktisk arbeid. Men er det tilstrekkelig for å bli virkelig god?
Jeg har leid ut ledere i 14 år. Jeg har intervjuet mange av dem og gjennomgått et stort antall Cv-er fra mellom- og toppledere. På det grunnlaget mener jeg å gjenkjenne noen fellestrekk hos dem jeg opplever som virkelig gode. Ingen vitenskapelig dokumentasjon, dette, men noen refleksjoner jeg mener kan være interessante:
- Mange har begynt som ledere i ung alder. De har ofte vært russeformann/kvinne, vært med i elevråd og lignende. På et tidspunkt i livet, før de har lært noe som helst om ledelse, har de havnet i lederposisjoner.
- I samtaler bekrefter de at de i grunnen alltid har vært ledere - i kameratflokken også. Dette bekreftes også i lederintervjuer i avisene. På spørsmål om når de oppdaget at de var en leder, er svaret gjerne at de alltid har kjent seg som det.
- Dette tyder jo i høyeste grad på at det er noen gener som gjør seg gjeldene.
Mennesker viktigst
La meg ta et konkret eksempel: Vår egen administrerende direktør Vegard Rooth har tidligere vært både fast ansatt leder og utleid interimleder. Han har vært leder innenfor følgende bransjer: Utdanning, toppidrett, fly/transport, gjenvinning, vin og sprit/FMCG, detaljhandel, industri, bemanning, elektro, IT og olje og gass. Han har skapt gode resultater alle steder han har virket. Det samme gjelder de fleste interimlederne vi har leid ut. Har kundene vært fornøyde fordi lederen har stor grad av kunnskap om deres bransje? Nei, men fordi lederen har vært god til å lede.
Mennesker er mennesker uansett bransje, og prestasjoner skapes i relasjonene mellom mennesker. Rammebetingelser med eiere, kunder, leverandører og konkurrenter er gjenkjennbare størrelser innenfor alle felt.
> Les også: Ikke ansett ledere med bransjekunnskap!
Hva betyr det i praksis?
Betyr det at den som er "født" leder kan lede hva som helst og hvem som helst? Ja og nei. Først og fremst er det selvfølgelig nødvendig med trening og læring. Selv Bolt trenger det for å være verdens beste! Men med den forutsetningen er min påstand at de dyktigste lederne har et medfødt ledergen. Det er ledelse virksomhetene trenger, bransjekunnskap finnes det mer enn nok av i alle virksomheter. Jeg mener at rekrutterere og virksomheter bommer ved å være opptatt av bransjekunnskap når de henter inn nye ledere. Jeg ville lagt avgjørende vekt på at de er dyktige ledere!
Dette innlegget sto også på trykk i E24
