Norge har skapt mange store prestasjoner på andre områder enn idrett, og vi er stolte av det. Akkurat nå står verden foran et stort bærekraftskifte. Tenk om Norge tok føringen, akkurat som på 400m hekk?
Hvordan kan det ha seg at Norge stadig er verdens beste idrettsnasjon per capita ifølge «Greatest Sporting Nation» år etter år (kun 2. plass per juni 2021, vi får se ved årets slutt)?
Er dette overført, eller kan dette overføres til andre områder i samfunnet, slik at vi faktisk kan si at «det er typisk norsk å være god»?
«Bedre med godt gjort enn godt sagt», sier Leif Olav Alnes. Men det finnes også de som både sier det høyt og tydelig og så gjør det, som Kristian Blummenfelt og Jakob Ingebrigtsen. Uansett må man innerst inne TRO det og ikke frykte konkurrentene.
Les gjerne min og Trond Pedersens blogg «De respektløse og uredde vinner» fra 2018, hvor vi avslutter slik:
Kompetansebaserte prosesser der man våger, er lederskapets fremtid i stadig større grad. Vinn, eller forsvinn, våg å gå opp stier der ingen har gått før, vær uredd og respektløs, så kan det bli du som skaper fremtiden!
Hva er det med norsk idrett?
Inge Andersen skrev en meget solid artikkel om temaet i juli. Han trekker frem tre hovedgrunner til at vi lykkes i norsk idrett:
- Den norske idrettsmodellen gjør det mulig å bli god både i byene og i distriktene.
- Lillehammer-OL 1994 ble et vendepunkt for måten toppidretten i Norge samarbeider på.
- Vi har miljøer som leder og trener best i verden.
Selv har jeg drevet idrett siden 10-årsalderen og vært trener siden jeg var 16. Mitt første lederverv fikk jeg som elevrådsformann (det het faktisk det den gangen), og siden har jeg hatt mange lederfunksjoner, studert ledelse og erfart masse.
I norsk toppidrett sier vi at vi LEDER og TRENER best i verden. Det er vi overbevist om at vi gjør, inklusive at det nytter.
Hvordan ellers kan Norge vinne gull i Sommer-OL i øvelser som triatlon, sandvolleyball, 1500m og 400m hekk!?
Resultatene taler for seg selv! Det har skjedd mye siden 80-tallet, da vi ble redde når vi så DDR på drakten til konkurrenten.
Grunn 1 – IDRETTSMODELLEN (GRUNNFJELLET)
Skal man bygge høye spir trenger man en solid grunnmur.
Det diskuteres ofte om man skal ha tidlig spesialisering eller allsidighet. I friidrett er vi så heldige å ha mange øvelser, hvor alle øvelsene utfordrer oss på forskjellige måter.
Ja, Jakob har trent fokusert lenge, men også bygget fundament gjennom flere øvelser. Se på denne alle tiders statistikken for G15 på 300m hekk. I 15-årsalder var det tikjemperen Karsten Warholm og mellomdistanseløperen Jakob Ingebrigtsen som fikk utfordringen det er å løpe 300m hekk.
De hadde støtte fra sine idrettslag, Dimna IL og Sandnes IL, samt familier som fulgte godt opp. Det er unikt i dugnadslandet Norge at vi finner slike miljøer omkring fjorder og fjell.
Trygve Slagsvold Vedum vil sikkert bli glad når jeg sier at også i næringslivet popper det opp gode initiativ i det ganske land. Vi har tradisjon for det, men jeg er usikker på om vi har utnyttet fellespotensialet i Norge like godt i næringslivet som i idretten.
Grunn 2 – TOPPIDRETTSMODELLEN (KOMPETANSEN)
Det var samling i bunn da Thor Ole Rimejorde startet prosjekt 88, senere Olympiatoppen, som en «bennsinstasjon for kompetanse», som han sa.
Du verden hvor mye jeg har fått lære opp gjennom årene, fra det første «Prosjekt Vinnerledelse» og frem til i dag. Fra 92 og 94 så vi at det nyttet. Fra 94 til og med i friidrett også. Den nyere historie er mer kjent.
Er kompetanseoverføringsarenaene for næringsliv og organisasjonsliv effektive nok? Er de spissede nok? Ubehagelig spisse, som i idretten? Eller blir det litt for mye klatting her og der? Vi i Interimleder forsøker å bidra litt med seminarer og blogging rundt temaer som prestasjonsledelse og prestasjonseierskap.
Foto: Kristoffer Øverli Andersen / NTB
Grunn 3 – MILJØ
«Vet du hva miljø betyr», spurte Thor Ole Rimejorde meg. Jeg ble svar skyldig. «Jeg har slått det opp i ordboka jeg», sa han, «og der står det ‘VEKSTVILKÅR’!»
Ingen tvil om at det har vært vekstvilkår i Dimna IL under Arve Hatløys ledelse, og senere i treningsgruppa som Leif Olav Alnes leder, samt i Sandes IL og i familien Ingebrigtsen.
De har en herlig fryktløshet overfor konkurrentene. Det ble tydelig for meg da jeg gratulerte Filip Ingebrigtsen med bronsen på 1500-meteren og sa det var kult med Kenya, Kenya, Norge. Han svarte umiddelbart at han ikke syntes det var kult i det hele tatt. «Det skulle vært Norge, Norge, Kenya!» Hvilken herlig holdning!
Innen hvilke sektorer har vi slike holdninger i norsk nærings- og organisasjonsliv i dag? Vi har sett gode eksempler på det, men skulle gjerne sett enda flere, og gjerne at vi hadde enda flere overføringsarenaer.
Skulle vi skape en toppnæringslivskultur*, akkurat som vi har toppidrettskultur, og toppnæringslivsmiljø** slik vi har toppidrettsmiljøer?
* Kultur = «Slik gjør vi det her hos oss»
** Miljø = «Vekstvilkår»
400m hekk, fiskeoppdrett, kraft og batteriproduksjon
Vi som er født med ski på beina burde vel ikke ha lett for å løpe 400m hekk? Allikevel er det en ung kar fra Ulsteinvik som blir olympisk mester og knuser verdensrekorden. Og jammen kommer det flere unge bak – blant andre en 19-åring fra Lambertseter, som vinner Europamesterskapet for junior på samme distanse i år – noe som ikke bare gleder mitt friidrettshjerte, men også mitt pappahjerte.
Det må bygges en solid grunnmur, og det har både Andrea Rooth og Karsten Warholm gjort fra ung alder av med allsidig trening gjennom mangekamp.
Om man skal nå virkelig langt, må teknikken sitte, og så kan man bruke lenger tid på å bygge fysikk. De har gjort det i miljøer med kompetanse og moro i Dimna IL og Lambertseter IF. Deretter kommer forbund og Olympiatopp på banen med enda mer kompetanse som deles rundhåndet i Idrettsnorge. Og da er det faktisk mulig å bli best i sommeridrett også, i vinteridrettslandet Norge.
Tenker vi slik i næringsliv og organisasjonsliv i Norge for øvrig? Ja, i stor grad, men som i idretten kan vi bli alltid bli bedre.
Som i idretten, må vi tro det er mulig! Vi lyktes med shipping, vannkraft, fiske, kunstgjødsel, aluminium ... Kan vi nå lykkes med bærekraftig fiskeoppdrett, bærekraftig batteriproduksjon og videreutvikling av bærekraftig kraftproduksjon?
Vi må:
- Videreutvikle grunnfjellet og bygge basiskompetanse og ferdigheter – de er alltid viktige!
- Ha det moro
- Dele kompetanse rundhåndet
- Tro det er mulig
Forskning viser at det tar 10 år eller mer å trene opp de ferdighetene som kreves for å nå et internasjonalt nivå (Fiskerstrand 2003; NPF 2003). Karsten klarte det. Kanskje klarer Andrea det.
Hvilke tiårsprogrammer har vi på gang som du har mest tro på, Erna Solberg? Sentrale programmer ... Det trengs det også, Trygve!
20 år i lederskapets tjeneste
Det er med stolthet, tilfredshet og med stor inspirasjon vi i Interimleder AS er inne i vårt tjuende jubileumsår, 2021. Vi bygger stadig på grunnmuren, deler kompetanse rundhåndet og skaper vekstvilkår for ledere og kunder.
Vi vet ikke hvor vår reise ender, men vi fokuserer hardt for å bli litt bedre i morgen enn i går. Så lenge retningen er riktig (den er jo viktigere enn målet), så vil vi få ut vårt potensiale, bare vi holder ut lenge nok!
