fins-norsk webinar Hva er de viktigste kulturelle forskjellene mellom finner og nordmenn, og hvordan kan økt bevisst rundt dette få handelen mellom oss til å blomstre? Det sto på agendaen i forrige ukes webinar, som vi gjennomførte sammen med Finlands ambassade og Norsk-Finsk handelsforening.

Energien i finsk-norsk lederskap og eierskap

Nordmenn og finner er gode naboer. Vi ser på hverandre som direkte, oppgaveorienterte og pålitelige. Det sier en rapport fra 2015, av NOFI, om det norsk-finske forretningsklimaet. Selv om det skjer spennende ting i norsk-finsk sammenheng, både i politikken og i næringslivet, skulle vi likevel sett mer handel mellom oss. Er språk- og kulturforskjeller en viktig faktor? Hvordan kan vi utnytte vårt gode naboskap og kulturforskjeller mellom oss enda bedre til felles nytte i eierskap og lederskap? Det var temaet i webinaret vi arrangerte sammen med Norsk-Finsk handelsforening forrige uke. Her bidro Finlands ambassadør til Norge Mikael Antell, adm. direktør i Peab Asfalt, Ingrid Tjøsvold og styreleder i Norsk-Finsk handelsforening, Jan-Eirik Hansen med sine perspektiver, sammen med undertegnede og seniorrådgiver i Interimleder, Petter Quinsgaard.

[Scroll ned for å se webinaret]

Sisu, den finske «gutsen»

Finnene bruker ordet sisu om den utholdenheten og kamplysten de er så kjent for. Begrepet betyr noe i retning av guts, det indre eller innvoller. «Sisu får deg til og med gjennom gråstein», kan man høre en finne si. Finner gir seg ikke, noe Vinterkrigen er et glitrende eksempel på. Hadde de ikke holdt ut i de tre månedene i 1939, hadde de trolig blitt fullstendig okkupert av Stalins Røde armé som talte over to og en halv millioner soldater.

Finner sier: «Ja!». Nordmenn spør: «Hvorfor det da?»

Vi nordmenn liker ikke ordre. Vi vil vite hvorfor vi skal gjøre noe. Det er nok frustrerende for flere enn bare finske ledere. Våre flate organisasjoner er uvant landskap for finske ledere, som kommer fra en bedriftskultur preget av hierarkiske strukturer, lik de vi finner i Tyskland. Det å være bevisst på denne og andre kulturelle ulikheter er viktig for å lykkes som norsk leder i et finsk selskap, eller omvendt, som Jan-Eirik Hansen poengterte i sitt innlegg.

Les også: Performance leadership: How Norway became a leading sports nation

Det grønne skiftet gir nordiske samarbeidsmuligheter

Ambassadør Mikael Antell ga svært interessante perspektiver på finsk-norsk samarbeid før og nå. Det var spennende å høre om hvordan skogen, Finlands grønne gull, kan bli Finlands nye Nokia. Han trakk spesielt frem den nye jernbanelinjen fra Narvik til Kina, som åpnet i august, som en viktig «game changer» for økt handel mellom våre land. I tillegg ser vi en trend med norske oppkjøp av finske selskaper, og en stor interesse blant finske selskaper for det norske markedet. Det gjenstår å se om disse trendene viser seg i handelstallene – per nå er Norge og Finland på 13. plass i hverandres handel.

Antell understreket at selv om vi er konkurrenter globalt, er vi samarbeidspartnere lokalt. Vi bør utnytte det nordiske varemerket – for samlet sett er den nordiske økonomien verdens 10. største økonomi. Er vi raske på ballen, kan vi sammen bidra til at Europa blir verdens første karbonnøytrale verdensdel.

Les også: Bærekraftig ledelse er ikke for pyser!

Hvordan er det å være norsk leder i et finsk selskap?

Ingrid Tjøsvold jobbet i nesten tre år som adm. direktør i finske Lemminkäinen og ble med over i YIT da selskapene fusjonerte i 2018. Hun karakteriserer den typiske norske topplederen som en visjonær, demokratisk orientert (flate strukturer) og med fokus på inkluderende ledelse. I møte med finske eiere, som ofte er faktabaserte, regelbundne og detaljorienterte, er det viktig å være godt forberedt for å fremstå kompetent og slagkraftig. Du bør helst ikke komme med et problem uten at du har en detaljert plan for hvordan du tenker å løse det.