Når jeg skriver dette, har vi nettopp lettet opp de strengeste tiltakene i Oslo. Jeg har dratt inn på kontoret, hvor jeg ikke har vært siden november 2020. Sosiale sammenkomster er til dels tillatt, og butikker, kjøpe- og treningssentre åpner opp igjen. Svømmehaller, kinoer og idrettsarrangementer vil nok svirre litt rundt på tomgang før de kommer helt i gang. Servering og skjenking er igjen tillatt. Solskinn, kald drikke og solbriller. Er vi mindre berørt nå enn i fjor sommer, og betyr dette at vi skal tilbake til normalen snart?
Vi begynner å bevege oss i tidligere kjente mønstre, men vi jobber fortsatt i stor grad hjemmefra når det er mulig. Utenlandsferien ligger som et dunkelt lyspunkt foran oss. Enkelte dager tydeligere og med en større sannsynlighet for at det faktisk kan skje allerede denne sommeren ... helt til vi får en oppblomstring i smitten et eller annet sted i verden, som gjør at fremtidsutsiktene blir noe mer «blurry» og krystallkulen får et tynt lag med frost, som gjør det vanskeligere å forutse hva som blir mulig denne sommeren.
Hjemmekontoret har kommet for å bli
Hva skjer med arbeidslivet når alle er vaksinerte, smitten er under kontroll, og alt kan bli som før? Vil alt bli som før?
Jeg tror ikke det. Pandemien har tvunget oss til å finne nye og effektive måter å jobbe på. Vi jobber mye mer hjemmefra enn tidligere, og det har vist seg å fungere utmerket. Vi gjennomfører digitale møter og har omtrent ikke hatt fysiske møter på over et år.
Ledere har sett at det ikke er så skummelt å la ansatte gjøre jobben sin på et hjemmekontor, når det er mulig. Jeg tror dette vil fortsette etter at pandemien har roet seg. Hjemmekontor er effektivt. Ansatte slipper å forflytte seg fra hjemmet til arbeidsstedet. Det gjør at man sparer reisetid og reiseutgifter. Tilgjengeligheten er omtrent lik eller bedre gjennom digitale flater. Arbeidsgiver på sin side trenger mindre kontorlokaler.
Hjemmekontor har også noen utfordringer ved seg. Ansatte vil oppleve det mer krevende å skille jobb og fritid, det er ikke gitt at arbeidsforholdene er optimale hjemme med tanke på ergonomi og ventilasjon. Man har dessuten færre muligheter til å føle en tilknytning til kollegaer og arbeidsgiver når man ikke møter dem fysisk på jobben.
Hjemmekontor er altså økonomisk gunstig for begge parter, om man håndterer utfordringene på en god måte.
Les også: Endringsledelse under en pandemi
Vi må bli bedre på fjernledelse
Hvordan påvirker dette lederen?
Remote management er et kjent begrep og har vært benyttet lenge. Ofte har det vært knyttet til fjernledelse av ledere (og mellomledere). Nå skal mellomlederne i mye større grad utøve dette på sine medarbeidere, som ikke alltid er like resultatfokuserte og selvgående som topp- og mellomlederne.
God fjernledelse betinger dyktige topp- og mellomledere med kunnskap om denne typen lederskap. Man må hjelpe lederne til å bli flinke til å avdekke hva den enkelte medarbeider motiveres av, og hvordan de vil bli fulgt opp, og man må gjøre seg tilgjengelig for sine ansatte. Jeg mener de lederne som er dyktige på kommunikasjon vil utøve fjernlederskapet på en bedre måte, ettersom de i større grad greier å variere kommunikasjonsmetoden på en måte som gjør at samtlige forstår budskapet likt.
Ulike scenarioer krever ulike løsninger. Det betyr at ledelse er en dynamisk organisme som hele tiden må tilpasse seg de omstendighetene man befinner seg i. Omstendighetene endrer seg meget fort, og godt lederskap er å observere, forstå og handle minst like raskt. De beste lederne er klar over sine styrker og svakheter og evner å knytte til seg riktige ledere til riktig tid. Dynamikk og stadige endringer i rammevilkårene betyr at virksomheten må knytte til seg temporære ledere som er best på å løse de utfordringer bedriften står i akkurat nå.
Les også: Selvledelse har aldri vært viktigere
Lykke til med høsten og god sommer!
