Vi som jobber med interimledelse til daglig har både egne erfaringer og globale erfaringer å basere oss på, så for oss er konseptet både kjent og kjært. Men hva er interimledelse for deg, og hva kan det være for deg og den situasjonen du er i, være seg som mulig oppdragsgiver eller interimleder? Her får du svar på vanlige spørsmål om interimledelse - og noen gode råd på kjøpet.
Hvordan velger oppdragsgivere leverandør av interimleder(e)?
Mange har noen de kjenner i sitt nettverk som kan gjøre interimjobber, og dette er nok den vanligste innkjøpsmetoden i Norge. Et personlig nettverk vil imidlertid gi langt mer begrenset tilgang til kompetanse enn for eksempel nettverket til en leverandør som har flere tusen kandidater i nettverket sitt.
LES OGSÅ: Finne ny daglig leder raskt? Unngå disse fellene.
I mer modne markeder i Europa og verden for øvrig, er bruk av spesialiserte interimselskaper - Interim Service Providers (ISP) - den prefererte måten å finne ledere til leie. Interimledelse er så spesielt at de rene interimselskapene langt på vei blir foretrukket foran generelle konsulenthus og rekrutteringsselskaper som tilbyr interimledelse «på si».
Hvordan velger interimlederen sin Interim Service Provider (ISP)?
Interimledere er selvstendige ledere som søker oppdrag med høy kvalitet og god betaling. De får ofte oppdrag direkte gjennom eget nettverk, men mange ønsker også å være tilknyttet de ISP'er som har gode oppdrag å tilby. Over tid vil interimleder og ISP blir bedre kjent gjennom oppdrag, og få en tettere tilknytning. Interimledere fortrekker gjerne de ISP'ene som har lang historikk og godt fotfeste i markedet.
Hvem er interimlederne og hva gjør de?
En interimleder er en leder som har gjort ting før. Han eller hun stiller sin kompetanse og erfaring fra ulike problemstillinger til disposisjon for selskaper som trenger akkurat den kunnskapen og erfaringen. Interimlederen motiveres av vanskelighetsgraden som ligger i å gjennomføre oppgavene på nytt, i en ny setting, i et annet selskap. Derfor er interimlederen som regel ikke interessert i å ha jobben permanent.
Interimledere er i stand til å gå raskt inn og ta tak, gjennomføre og overlevere stafettpinnen til nestemann på en god måte. De er uavhengige og profesjonelle, og kan lettere løse opp i problemstillinger som en fast ansatt leder kvier seg for av hensyn til relasjoner i selskapet. Dette er ofte befriende for en organisasjon.
En typisk interimleder er ikke en rådgiver (konsulent), men en som har sittet i stolen med ansvar og myndighet tidligere og vet hva som skal til for at selskapet skal lykkes og få ting gjort.
LES OGSÅ: Hvem er interimledere og hvorfor?
Hvordan gjør man det som ny interimleder?
Hovedregelen er at for å gjøre det som interimleder, må man ha gjort det før.
Når man har gjort en jobb tidligere, er man i stand til å analysere og kjenne igjen situasjonen raskt - og kan dermed også begynne å handle raskt.
Det følger gjerne litt ekstra oppmerksomhet med jobben som interimleder. «Her kommer det til å skje noe» er en tanke som gjerne melder seg når en interimleder hentes inn i et selskap, og de aller fleste har positive forventninger til en ny leder i utgangspunktet uansett. Dette momentet må brukes!
For øvrig er en typisk interimleder en som liker handling.
- «Plans are nothing, - planning is everything» (G. Patton). Interimlederen må få med seg folk gjennom involvering.
- «Visions without execution is halusination» (H. Ford). Handle, se hvem som henger på, vurdere reaksjonene - og justere!
Hva koster det? Hvor mye får en interimleder betalt?
Prisen på interimledelse varierer med både stillingstype, selskapsstørrelse, interimlederens bakgrunn og erfaring - med mer. I europeisk perspektiv ser vi også at det varierer fra land til land. Prisene er for eksempel mye høyere i Frankrike og Tyskland enn i UK, Norge, Sverige og Danmark.
Den vanligste betalingsmåten, både i Norge, Norden og verden for øvrig, er per dag. Dette gir fleksibilitet for oppdragsgiver og risiko for interimlederen. Risikoen blir en del av prisen siden kostnaden kan fjernes «på dagen». Til gjengjeld er prisen fri for kostnader knyttet til ferie, sykdom, pensjon og andre personalutgifter.
LES OGSÅ: Hva koster det å leie en interimleder?
Den totale variasjonen i dagpriser på utleie av interimledere i Norge ligger stort sett i spennet fra 8 - 9.000 kroner til 18 - 20.000 kroner per dag, hvorav interimlederen selv får betalt eksempelvis et sted mellom 7.000 og 15.000 kroner. CEO-rollen er som regel priset høyest, foran CFO-rollen, etterfulgt andre lederroller.
Privat eller offentlig?
I Norge er privat sektor desidert størst i bruk av interimledelse. I andre land, for eksempel UK, er offentlig sektor en av de mest betydelige brukerne av interimledelse.
Vi tror offentlig sektor i Norge også kunne hatt godt av å bruke eksterne interimledere i større grad, fremfor å konstituere. Konstituering fører til venting og dominoeffekter som ikke gir tilstrekkelig endrings- og utviklingspotensiale i organisasjonen.
LES OGSÅ: Endringsledelse i offentlig sektor - ledere deler sin erfaringer
At privat sektor har kommet lengst i bruken av interimledelse er ganske naturlig. Vi ser også at det er dynamiske, private eiermiljøer som bruker interimledelse hyppigst.
Må en interimleder kunne bransjen?
Vi sier at det er viktigere å kunne strukturen enn å kjenne selve bransjen. I dette legger vi at kjennskap til ledelse i ulike forretningsmodeller og eiermodeller er viktigere enn å ha bransjekunnskap.
LES OGSÅ: Ikke ansett en leder med bransjekunnskap!
Forretningsstrukturer kan være like innenfor forskjellige bransjer. For eksempel finnes det abonnementstruktur i mange ulike bransjer, og prosjektstruktur både innen IT, Olje & Gass, Bygg & Anlegg. For ikke å snakke om ettermarkedsstruktur! "Retail er retail"…
Kjennskap til struktur og eierskap er spesielt viktig i større selskaper hvor fagekspertisen finnes internt. Ledelse er mer generisk, og et fag i seg selv, som ofte undervurderes i viktighet. Uansett om det er snakk om familieeierskap, fragmentert ventureeierskap, Majoritets PE-Eierskap, Staten, Børsen eller Kommunen som er eier, må leder forholde seg til rammene som er gitt med eierskapet.
«Uansett hvor feil du mener eieren tar, så må du forholde deg til det og samhandle!».
Referansehistorikk?
Til slutt et råd til henholdsvis oppdragsgivere og ledere som vurderer interimledelse som karriere: Pass alltid på å se etter referansehistorier hos ISP'en! Har de levert interimledere til oppdrag som ligner på din problemstilling? Har de leid ut interimledere med erfaring som ligner på din? Hovedregelen gjelder nemlig også leverandøren: Det de har gjort før, gjør de mer effektivt!
