Som trener for Team Ingebrigtsen er jobben til Gjert å hjelpe sønnene til å nå målene sine. Det handler om å skape en kultur hvor det er lov å tenke at du kan slå hvem som helst, men hvor du også må ta konsekvensene av målene du setter deg – dette snakket han om på Interimdagen 2020.
Verdensmester?
Tittelen på dette blogginnlegget er den samme som tittelen på foredraget Gjert Ingebrigtsen holdt på Interimdagen – og boken hans, som ble utgitt på Aschehoug forlag i 2018. Den observante leser vil nok stusse over at han har forskuttert med VM-tittelen – det gjorde også sønnene hans, fikk vi vite. Men da han forklarte hvorfor, var det i orden. Gjert har en urokkelig tro på at de en dag vil bli verdens beste.
Å sette seg et mål har en konsekvens
Janteloven er sterk i Norge. Det florerer av «fasiter» på hva du kan og ikke kan få til. Slikt er provoserende, sier Gjert, for det skaper ikke vinnere. I familien Ingebrigtsen dyrker de vinnerkulturen. Det er lov å tenke at man kan slå hvem som helst. Som trener tar han likevel ikke del i guttenes målsetninger. De setter sine egne mål. Men når målet er satt er det Gjert som har ansvaret for at de når det. Han legger ikke skjul på at det er krevende å være trener og far samtidig, når man må pushe gjennom knallharde treningsopplegg og ta upopulære beslutninger. Men det er prisen å betale for å oppdra verdensmestre.
De du leder må føle seg uavhengige av deg
«Hadde du spurt guttene mine om de ser på meg som sin leder, ville de nok ha svart nei», sier Gjert i intervjuet vi gjorde med ham etter foredraget på Interimdagen 2020. Selv tror han at det bare er positivt. Kunsten å være en god leder er å skape en innbilt uavhengighet mellom deg og de du leder. De må føle at de hadde klart seg minst like godt på egen hånd, uten deg. Gjert tror det er en bedre modell enn å poengtere at «uten meg så hadde dere ikke vært der dere er». De må å ha tro på seg selv, for ute på banen må de klare seg alene.
Les også: Prestasjonsledelse – de respektløse og uredde vinner
Sterkere sammen
Både Henrik, Filip og Jakob er individualister. Like fullt utgjør de laget «Team Ingebrigtsen». Gjert er tydelig på at de som individuelle løpere er sterkere i dette teamet enn de ville ha vært alene. For det første har de styrken i samholdet, i søskenkjærligheten. Det er noen som heier på deg. For det andre har de styrken i å være i en gruppe der alle har høye mål. Det smitter. For det tredje har de tilgang til all den kunnskapen de sammen har opparbeidet seg gjennom årene. Alle de feilene som ble gjort med Henrik, er feil de har kunnet unngå med Filip og Jakob.
Man er kanskje sterk alene. Men man blir sterkere sammen, og ingen ting overgår familiekjærligheten, som er grunnfjellet i satsingen. Kombinasjonen av en sterk kultur basert på gode verdier og kjærlighet, sammen med uredd satsing mot høye mål, er en formel som kan skape verdensmestere.
Vi gleder oss til fortsettelsen!
