I fjor stilte vi oss spørsmålet om vi kunne ha intern julelunsj. I år lider vi med Ukraina og føler kanskje bekymring for de økonomiske konjunkturene i horisonten. Likevel gleder vi oss som alltid til jul. Men gjør alle det?
Julen er lyspunktet i mørketiden. En høytid med våre nærmeste. Vi nyter delikatesser, gaver, luksus, mystikk og juleromantikk. Livet er godt for mange av oss. Men også sårt for mange av oss, fordi det er en kontrastfylt tid. Savnet vi kjenner på forsterkes. Etter kjære som har gått bort, etter noen å dele tiden med, etter å bli elsket, etter frihet.
Julestemningen kommer altså ikke like lett for alle, men jeg tror at vi ved å vise omtanke, som er helt gratis, kan spre den til enda flere. Handling kan mangedoble den effekten, og ikke bare skape julestemning, men noe som er mer varig.
Årets julegave, til dere alle, har vi derfor valgt å gi til Frelsesarmeen og Redd Barna. Dette er organisasjoner som jobber for å skape en bedre jul og et bedre liv for dem som har et dårligere utgangspunkt enn de fleste av oss. Jeg håper det vil bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted, spesielt for de som har det vanskelig.
2022 - 2023
I fjor ga situasjonen inspirasjon til å skrive «ha en plan og juster fortløpende», farget av pandemien og en optimistisk avtroppende sentralbanksjef som økte styringsrenten rett før jul. Vi i Interimleder var også mer optimistiske enn noen gang, med stor etterspørsel før jul, samt at vi gledet oss til Interimdagen.
Same procedure as every year
Vi har vel en tendens til å gjenta oss selv. Vi gleder oss til Interimdagen i år også, og vi ser et sent julerush på etterspørselssiden fra virksomheter som trenger en midlertidig leder, samtidig som vi kanskje er preget av noen makrobilder som er noe mer pessimistiske enn i fjor.
Personlig er jeg nok mer optimistisk enn mange rundt meg. Kanskje altfor optimistisk, vil noen si. Selv om jeg i skrivende stund sitter på hjemmekontoret med influensa og skriver denne julehilsenen, har jeg kunnet treffe mange flere mennesker enn i fjor.
Ok, så fikk jeg kanskje influensaen fra ett av disse møtene, men jeg fikk desto mer energi! Energien jeg får når jeg møter mennesker er så stor at jeg vil fortsette med det, selv om det skulle følge en basill eller to med på kjøpet. Det gjør meg til en optimist.
Denne jula vil jeg lete etter nye muligheter for å bli bedre på å gi energi til andre og til å lade opp mine egne batterier. Men også her gjelder prinsippet om å ikke fyre for kråka – og velge sine venner med omhu.
Riktig god jul alle sammen! Spar på strømmen, men ikke på energien du gir til andre, og dermed til deg selv!
Vegard Rooth
Foto: Tobias Bjørkli
