Da «Prosjekt Japan» startet i 1985, spiste ikke japanerne rå laks, og norske medaljer var sjeldne. Nå eksporterer vi både oppdrettslaks og verdensmestere. Når VM i Japan nå samler verdenseliten, er det verdt å spørre: Hva ligger bak den norske suksessen, og hvilke lederprinsipper kan vi trekke ut av den?
VM-troppen til Japan, uten Rooth i år
Den norske friidrettstroppen er på precamp i Fukuoka før VM i Tokyo 13.–21. september, på samme stadion som ble brukt under OL i 2021. Spørsmålet er om vi kan prestere like godt eller bedre enn i VM i Budapest 2023, der Norge ble nummer 9 på medaljestatistikken, foran både Sverige, Tyskland og Frankrike.
Dessverre går mesterskapet uten Andrea Rooth, som mistet OL i Paris i fjor med skade og denne gangen var første som ikke kom med blant de 40 på 400 m hekk. Også Markus Rooth er ute etter en nylig skade. Likevel stiller vi med en meget sterk tropp.
Norge har levert i Japan før
Karsten Warholms legendariske verdensrekord på 400 m hekk under korona-OL i 2021, og vinter-OL i Nagano 1998 der Norge ble nest beste nasjon bak Tyskland. Under OL i 1998 slo laksenæringen og idretten seg sammen i Norwegian Village Nagano. En fiffig ide, selv om jeg må innrømme at jeg ble litt lei etter to uker med samme mat hver dag. Men, man kan ikke gjøre alle til “laks”.
To parallelle suksesshistorier
Lakseeventyret (1980-): Fra 2 tonn i 1980 til 55 000 tonn i 2024. "Prosjekt Japan" transformerte et ukjent produkt til global megatrend gjennom målrettet, koordinert satsing over tiår.
Olympiatoppen (1988-): Fra beskjeden prestasjonsnasjon til verdens beste idrettsnasjon per capita. Systematisk kompetansebygging gav resultater fra 1992 og fremover.
Begge startet på samme tid. Begge tok over et tiår å modne. La oss ta en nærmere titt på disse.
Lakseeventyret: Fra 2 til 55 000 tonn
Siden 1980 har norsk fiskeeksport til Japan utviklet seg fra et lite marked til en enorm suksesshistorie. I 1985 reiste en delegasjon ledet av fiskeriminister Thor Listau til Japan. De identifiserte et potensial for å selge norsk laks til et marked som manglet sin foretrukne sushitopping, tunfisk.
"Prosjekt Japan" var et samarbeid mellom norske myndigheter og fiskerinæringen med mål om å doble sjømateksporten på tre år. Dette var en utfordring. Japanerne hadde et negativt syn på villaks på grunn av parasitter og lavt fettinnhold. Norsk oppdrettslaks skilte seg imidlertid ut med høyt fettinnhold, rikere farge og null parasitter.
Det tok nesten ti år med hardt arbeid å bygge tillit og overbevise japanerne. Fra 2 tonn laks i 1980 økte eksporten til 55 000 tonn i 2024. I dag er sushi-laks en global megatrend.
Norsk idrett til topps med Olympiatoppen
Hvordan kan Norge stadig være verdens beste idrettsnasjon per capita? I 2025 ligger vi til og med på 2. plass uten å ta hensyn til folketall.
Vi var ikke best i idrett på 80-tallet. Vi skalv i buksene da vi så DDR på drakten til konkurrenten. Men det skjedde noe omtrent samtidig som det rosa gullet ble fraktet i fly til soloppgangens land, daThor Ole Rimejorde (bildet) startet “Prosjekt 88”, senere kjent som Olympiatoppen.
Som idrettsutøver siden 10-årsalderen og trener fra jeg var 16 har jeg opplevd utviklingen på nært hold. I norsk toppidrett sier vi at vi LEDER og TRENER best i verden. Siden mitt første "Prosjekt Vinnerledelse" fra 92 og 94 så vi at det nyttet.
Tre grunner til den norske idrettssuksessen:
- Idrettsmodellen (grunnfjellet) Skal man bygge høye spir trenger man en solid grunnmur. Se på Jakob Ingebrigtsen, Karsten Warholm og Markus Rooth. Alle var blant de beste G15-løperne på 300m hekk, og alle trente allsidig. I familien Rooth har vi trent mangekamp fra 3-4 års alder, men også ski, turn, håndball, fotball, tennis. Den grunnmuren har så langt gitt familien tre EM-gull for junior og ett OL-gull.
- Toppidrettsmodellen (kompetansen) "Prosjekt 88" startet etter et historisk dårlig Calgary-OL hvor Norge ikke vant én eneste øvelse. Thor Ole Rimejorde kalte det en "bensinstasjon for kompetanse" med fokus på sentralisering, profesjonalisering og vitenskapeliggjøring. Fra mitt første "Prosjekt Vinnerledelse” i 1992 (et lederutviklingsprogram for særforbundene) har jeg sett, erfart og lært hvordan systematisk kunnskapsutvikling skaper gjennombrudd, som vi virkelig erfarte i 94, også i friidrett.
- Miljø (vekstvilkår) "Vet du hva miljø betyr?" spurte Thor Ole meg. "Jeg har slått det opp i ordboka - der står det VEKSTVILKÅR!" Ingen tvil om at det har vært vekstvilkår i Sandnes IL, Lambertseter IF, IK Tjalve og i familier som Ingebrigtsen, Jæger, Guttormsen og Rooth. De aktive i dag har en herlig fryktløshet overfor konkurrentene som er skapt i miljøene de er i. Miljø skaper holdninger som vi finner i norsk idrett og fiskeeksport, men også NBIM har lykkes over tid.
Fra venstre: Sofie Rooth, Andrea Rooth, Markus Rooth (familiefoto)
Se på denne alle tiders statistikken for G15 på 300m hekk. I 15-årsalder var det Tikjemperne Karsten Warholm og Markus Rooth, samt mellomdistanseløperen Jakob Ingebrigtsen som fikk utfordringen det er å løpe 300m hekk.
Fellesnevneren: Kompetansebasert fokus over tid
Forskning viser at det tar 10+ år å trene opp ferdighetene som kreves for å prestere godt på internasjonalt nivå. Både laksesatsingen og Olympiatoppen startet på samme tid og tok over ti år å modne.
Begge hadde samme tilnærming: systematisk kompetansebygging, tydelig fokus og koordinert innsats over mange år.
Begge måtte beskytte prestasjonsmiljøene underveis.
Spørsmålet er: Klarer vi å opprettholde fokus og koordinering videre, og kan vi få til tilsvarende på enda flere arenaer?
Hva kan næringslivet lære?
Mens vi følger VM i Tokyo, kan vi ledere stille oss følgende spørsmål: Har vår organisasjon evnen til å fokusere riktig over lang nok tid? Både laksesuksessen og idrettssuksessen viser at prestasjonsmiljøer krever:
- Solid grunnmur før spesialisering
- Systematisk kompetansebygging og deling
- Beskyttede vekstvilkår uten kortsiktig press
- Koordinert satsing over tiår, ikke kvartal
Retningen er viktigere enn målet. Hold kursen lenge nok, så får du ut potensialet.
Ønsker du å oppdatere deg som leder?
- 1. oktober presenterer vi ny forskning på NHH Campus i Oslo om hva som skaper vellykkede interimoppdrag.
- 28. januar 2026 inviterer vi til den tiende utgaven av Interimdagen, der temaet er prestasjonsledelse i usikre tider.
