Det er vanligvis styret som risikerer erstatningskrav i norske selskaper. Likevel bør du som daglig leder i et norsk (allmenn)aksjeselskap være obs på enkelte fallgruver som i verste fall kan gjøre deg erstatningsansvarlig.
For at du skal bli erstatningsansvarlig etter norsk rett (daglig leders erstatningsansvar) må du ved din handling eller unnlatelse ha påført noen andre en skade. Ditt bidrag til skaden må være såpass at det foreligger en årsakssammenheng, og skaden må bestå i et målbart økonomisk tap. Skaden må skyldes brudd på en eller annen norm (lovbestemmelse eller annen alminnelig kjent regel) og at du kan bebreides for dette. I et aksjeselskap er erstatningsansvaret for selskapets ledelse lovfestet og knyttet direkte til aksjelovenes regler - noe som spisser ansvaret ytterligere.
Det vanligste i slike tilfeller er at selskapet går konkurs (men dette er ikke et vilkår for søksmål), og noen med krav mot selskapet retter dette mot selskapets ledelse. Kravet bygger på at tapet skyldes uaktsomhet hos ledelsen og at ledelsen ikke kan gjemme seg bak ansvarsbegrensningen i selskapet. Tapet kan være nær sagt hva som helst, men ledelsen må på en eller annen måte ha kunnet avverge det.
I slike saker vil man vanligvis søke erstatning hos styret. Det er dette organet som har det overordnede ansvaret for selskapet. I noen tilfeller kan det imidlertid også rettes krav mot daglig leder. Hva er det da som har gått galt? Under følger en kort oversikt over hvordan du som daglig leder kan komme i erstatningsansvar, og hva som kan gjøres for å unngå dette.
Daglig leder og styret
Daglig leder skal utøve den daglige ledelse etter styrets direktiver. Styret skal i sin tur fastsette disse etter den oversikten over driften av selskapet daglig leder besitter. Samarbeidet med styret er derfor en sentral del av daglig leders virke.
LES OGSÅ: Styret i mindre selskaper - en ressurs eller en belastning?
Daglig leder må passe på at styret regelmessig blir underrettet om driften av selskapet, og bør alltid involvere styret i større og viktigere saker. Å finne den rette balansegangen mellom styret og daglig leders ansvar hører til den arbeids- og ansvarsfordelingen det enkelte selskap må foreta.
Der selskapets ledelse har forsømt seg med andres tap til følge, vil skyldfordelingen mellom styret og daglig leder avhenge mye av hvordan disse har samarbeidet. Styret sitter med det overordnede ansvaret, men daglig leder kan likevel bli svar skyldig om han ikke har passet på å holde seg innenfor de rammer som er oppstilt og, ikke minst, har fulgt opp de oppgaver styret har gitt ham.
Den daglige ledelse
Daglig leders ansvarsområde er løst definert etter aksjelovene, men er i det minste forutsatt å omfatte den daglige driften. Stikkordsmessig forventes en god oversikt over formuesforvaltningen, samt at daglig leder har en tilsyns- og kontrollplikt med selskapet. I saker der noen har lidd tap i omgang med selskapet og mener at selskapets ledelse har skyld i dette, blir spørsmålet gjerne hvilken oversikt ledelsen hadde.
Typiske eksempler er inngåelse eller fornyelse av kontrakter, der ledelsen burde visst at selskapet ikke ville kunne dekke utestående. Det er et spillerom for å foreta forretningsmessige risiki, selv når selskapet kjemper i motbakke. Uansett forventes daglig leder å ha en særlig oversikt over selskapets økonomi. Der denne er prekær, må styret involveres og bør for sikkerhets skyld bli gjort oppmerksom på hvilke farer selskapet utsettes for.
LES OGSÅ: Styrets rolle ved omstilling og nedbemanning
Delegering
Det er selvsagt ingenting i veien for at et selskap fordeler den daglige ledelse på så mange hender det er nødvendig, typisk gjennom finansdirektører med flere. Den personen som er daglig leder må imidlertid være klar over at han ikke fritas for ansvar ved delegering. Han plikter likevel å holde oversikt over selskapets økonomi og den daglige driften. Et godt system som sikrer en slik oversikt er alfa og omega.
Noen enkle råd for å sikre seg som en aktsom daglig leder:
- Ha klare rammer for den daglige ledelse og vit når styret bør involveres i en sak.
- Sørg for systemer for kontroll med driften av selskapet. Rapporter og regnskaper er viktig, men å involvere mellomledere og øvrige ansatte på faste møter gir en ytterligere og umiddelbar oversikt. Mandagsmøter er en god løsning i selskaper der det lar seg gjøre.
- Ærlighet og frittalenhet i alle ledd er ønskelig. Systemet med kontroll og delegasjon nedover bør tillate realitetsorientering om selskapets situasjon. Daglig leder må praktisere den samme åpenheten overfor styret. Daglig leder skal etter aksjelovene stille på styremøtene, og både kan og bør ytre sin uenighet om selskapets drift. I utgangspunktet bør styret og daglig leder ha et godt samarbeid - men der selskapet står i fare for å volde tap, kan protokollføring av uenighet være viktig i en senere erstatningssak.
- Systemer for rapportering til styret kan være verdifull dokumentasjon - både for at styret har underlagsmateriale for sine avgjørelser og dersom det skulle oppstå en tvist om hvem som har sagt hva. Ofte må dokumentasjon utarbeides for mye av arbeidet som gjøres internt. Å gjøre denne tilgjengelig for andre i selskapets ledelse sikrer en sunn informasjonsflyt. Daglig leder og hans oversikt over selskapet bør nemlig alltid være tilgjengelig.
- Om ulykken først er ute, der selskapet er konkurs og kreditorene truer med søksmål mot alt og alle i selskapet som måtte ha noen midler til overs: Sørg for å skaffe oversikt over all dokumentasjon av betydning og sorter denne. Blir det et søksmål, er halve advokatens jobb gjort når du som klient vet klart og tydelig hva som har skjedd, og når. Har man hatt dårlig oversikt over driften av selskapet underveis, er dette gull verdt for en erstatningshungrig motpart.
- Det kan ikke gjentas ofte nok at slike saker i stor grad løses på dokumentasjon. Det kan være en omfattende jobb å gå gjennom alt som har skjedd i et selskap av betydning for et erstatningssøksmål. Dersom tapet er stort nok, vil imidlertid advokater lete med lys og lykter etter unnfallenhet. Det skal en del til for at slikt vil være erstatningsbetingende, men retten skal foreta en helhetsvurdering. Gjør man en god jobb som daglig leder, bør man oftest gå klar. Men det er til stor hjelp om dette også kan vises i dokumentasjonen.
For en grundigere oversikt over reglene på området, ta en kikk på denne artikkelen.
