Management for hire og interimledelse er begreper som blir brukt om hverandre. Likevel er det vesentlige forskjeller.
Wikipedia gir følgende definisjon av interimledelse:
Interimledelse (ofte kalt midlertidig ledelse eller management for hire), er tilgang på lederkompetanse i en avtalt periode. Det betyr i praksis å leie inn en erfaren og overkvalifisert leder med dokumenterte resultater til å lede en endringsprosess, krise eller prosjekt, eller å dekke et kritisk kompetansegap i en organisasjon. I slike situasjoner vil det være unødvendig eller umulig å besette en permanent stilling på kort varsel. I tillegg er det kanskje ingen internt i organisasjonen som er kvalifisert, eller som kan unnværes til å tre inn i stillingen.
Interimlederselskaper har en helt annen kvalitetssikring
Wikipedia setter altså likhetstegn mellom interimledelse og management for hire. Begge begrepene har med å leie ut ledere på midlertidig basis - men i praksis kan det være store forskjeller.
De som driver profesjonelt med interimledelse har tilgang til en stor database av dyktige ledere innen de fleste fagfelt. Dette gir oppdragsgiverne helt andre valgmuligheter. Det legges også ned en stor jobb i å søke fram og sile ut de beste profilene for nettopp den jobben - på et objektivt grunnlag. Prosessene er profesjonelle og godt kvalitetssikret. I tillegg er det oftest klausuler i kontrakten som gir stor fleksibilitet for oppdragsgiver.
De fleste tilbydere av management for hire er i en helt annen situasjon. Dette er ofte enkeltpersoner eller mindre fellesskap, som leier ut seg selv eller kollegaen. Oppdragsgiver har altså en begrenset "pool" å velge fra, og sjansen for å treffe "innertieren" er derfor også tilsvarende liten.
Konklusjon
Begrepene brukes om hverandre og betyr i utgangspunktet det samme. Ut fra definisjonene jeg har gitt over innebærer imidlertid interimledelse bedre kvalitetssikring, da man har langt flere kvalifiserte kandidater å velge ut fra og profesjonelle prosesser.
