Som tidligere atlet («Athletics» blir brukt som begrep på friidrett i Storbritannia, mens «Track & Field» brukes i USA), blir jeg trigget når tidligere generalsekretær i Norges idrettsforbund, Inge Andersen, sender meg en e-post med «Kom over denne artikkelen i Forbes India, se link. Tenker at den vil interessere dere som er opptatt både av Athletic Leaders og arbeid i turbulente tider».
Og han har jo helt rett. Både jeg og Trond Pedersen i Olympiatoppen ble trigget. Friidrett – alle idretters mor – har basiselementene som kreves i alle andre idretter: spenst, kraft, smidighet, bevegelighet, utholdenhet og analytiske evner.
Å ha levd et liv i friidretten, slik Trond og jeg har, gjør at vi bruker idrettserfaringene i våre jobber som ledere i både idrett og næringsliv.
En leder må hele tiden vite hvor hun eller han er i landskapet, og ikke minst, hvor konkurrentene er. Man må ha evne til å plassere seg riktig i feltet, bevege seg raskt, smidig og langsomt når beslutninger skal tas, sette inn kraft når det er nødvendig og tørre å hoppe høyt for å vinne.
Kanskje er det slik at ledere med erfaring fra toppidretten ofte er godt skodd for turbulente tider?
Artikkelen Turbulent times call for athletic leaders trekker frem flere eksempler på ledere med atletisk bakgrunn, som har gjort krevende snuoperasjoner som ledere i sine selskaper. Artikkelforfatterne trekker frem tre faktorer som disse lederne har til felles:
- Formativ erfaring
- Mental styrke
- Mental tilpasningsdyktighet
1. Formativ erfaring
Idrettsutøverne som trekkes frem har alle fått ledererfaring tidlig i sine karrierer. At ledererfaring er viktig for å håndtere turbulente tider overrasker ikke oss som leier ut ledere i krevende situasjoner. At mange toppidrettsutøvere får ledererfaring tidlig, er en interessant observasjon. Uansett er toppidrettsutøvere ledere i sin egen karriere fra ung alder, og det kan være ganske turbulent i toppidretten også. Denne erfaringen kan nok være verdifull når man kommer inn i næringslivet som ung leder.
2. Mental styrke
Mental styrke er noe en idrettsutøver bygger opp gjennom karrieren, og det kan være krevende å holde det fokus som kreves i turbulente tider. Uten riktig fokus går det ikke, og dermed kan dette kanskje være en forklaring på at «athletic leaders» lykkes når det er krevende. De klarer å gi organisasjonen de leder riktig fokus over tid.
3. Mental tilpasningsdyktighet
Mental tilpasningsdyktighet er også noe som kreves, spesielt i dag når endringstakten i næringslivet er såpass høy. Den tilpasningsdyktigheten trenger en toppidrettsutøver som skal jage morgendagens prestasjoner. Kopierer man andre, blir man i beste fall en litt dårligere kopi. Ergo må man både bruke andres erfaring og samtidig eksperimentere med nytt … evaluere, justere … Kanskje stemmer det professorene og forskerne fra INSEAD og Ward Howell skriver i artikkelen?
Prosessfokus
Jeg vil gjerne trekke frem et annet element som jeg tror er avgjørende. Willi Railo sa i sin tid at «det er stor forskjell på engangsvinnere og flergangsvinnere». En vanlig oppfatning hos engangsvinnere, og veldig mange som ikke har mange års toppidrettserfaring, er at det er målet som er viktigst.
Mål er selvsagt en del av fokuset i toppidretten og i business, men det er prosessen som er viktigst. Man må gjøre de riktige valgene og de riktige handlingene med høy kvalitet hvert sekund, time, dag, uke over mange år for å lykkes, og så må man fortsette etter at man har vunnet den ene medaljen!
På bronsefesten etter 1500-meteren under friidretts-VM i London sa jeg til Fillip Ingebrigtsen at det var kult å se Kenya, Kenya, Norge på pallen den dagen, men han var helt uenig: «Det burde vært omvendt.»
Dette viser ikke bare en uredd mentalitet, men er også et signal på en interesse for reisen han er en del av i familien Ingebrigtsen, hvor de hele tiden leter etter forbedringsmuligheter på veien de går sammen. På denne veien er de også i interaksjon med mange som kan gi enda mer kvalitet i de 24 timene de har til rådighet hvert døgn.
På samme måte som at det trengs sterke lag for å bygge individuelle friidrettsutøvere, trenger ledere i næringslivet å omgi seg med de beste menneskene – og det å finne og beholde dem er også en viktig del av lederrollen.
I Norge har vi en tendens til å ha «flaks» i mesterskap etter mesterskap på grunn av kulturen som har bygget seg opp over mange år. Flergangsvinnere som Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen, Gro Hammerseng Edin, Kjetil André Aamodt, Olaf Tufte med flere er eksempler på utøvere som både er et resultat av og byggere av toppidrettskulturen.
Den skolen toppidretten er, kan nok være en god skole for ledelse i turbulente tider – en erfaring som gjør deg til en trygg leder. Er du trygg og fokusert, vil du kunne lede prestasjonsprosesser som gir suksess i business, som i idrett.
Faktisk har Norge et fortrinn her med det sterke toppidrettsmiljøet vi har, og det finnes overføringsarenaer – men det kunne kanskje vært flere?
Takk til Stanislav Shekshnia og Veronika Zagieva som skrev artikkelen som inspirerte meg til å skrive noen ord om dette, og Inge Andersen som tipset meg om den.
